Nye og gamle plater

Nye og gamle plater

Tilbake til fremtiden

Det er ikke mange som greier å låte så lekkert retro som Pete Molinari.

Den nye platen «A Train Bound for Glory» er ute nå, og den høres ut som den ble laget for over 50 år siden. På en god måte.

Se den ferske videoen, kjøp albumet og drøm deg tilbake til begynnelsen av 60-tallet.

Dronningen av Danmark

Dronningen av Danmark

Du kjenner sikkert følelsen. En ny plate surrer og går i bakgrunnen, mens du sysler med noe som egentlig er ganske mye viktigere. Plutselig hører du noe som fanger interessen. Noe som pirrer sansene. En stemme som drar deg inn. «Queen of Denmark» er en slik plate.

Kjærlighet og forbannelser

Kjærlighet og forbannelser

Viktig melding fra min venn og musikktipser Arve: – Hør på Reigning Sound!

2010: En usedvanlig lovende start

2010: En usedvanlig lovende start

Etter litt over en måned står 2010 til terningkast fem. Et knippe fantastiske plateutgivelser har allerede sett dagens lys, og de neste månedene ser på ingen måte ut til å bli dårligere. Her følger et knippe anbefalinger som blant annet involverer First Aid Kit, Beach House, Stefan Sundström, Get Well Soon, Eels, Delphic, Basia Bulat, Goldfrapp og en viss talentfull ung artist fra Haugesund.

Motorpsykose i proghimmelen

Motorpsykose i proghimmelen

Jeg er rammet av et alvorlig tilfelle av motorpsykose. Det ser ikke ut til å gå over med det første. Det er en sykdom der noen av symptomene er ekstase, misunnelse, sjokk og begeistring. Motorpsykosen ødela nesten en hel arbeidsdag for meg og flere kolleger.

Jeg håper jeg greier å smitte mange flere.

Heia Sverige!

Heia Sverige!

Flaks i naturen gitt oss olje og sørget for at vi har passert svenskene på mange områder.

Når det gjelder musikk har vi imidlertid lite å stille opp med.

Jeg oppfordrer alle musikkinteresserte nordmenn til å gjøre sitt for å hjelpe våre naboer ut av finanskrisens klamme grep.

De 50 beste platene i 2009

De 50 beste platene i 2009

Musikkåret 2009 oppsummert. Det er kanskje tidlig, men da får vi til gjengjeld desto mer tid til å krangle resten av året. Gledelig nok er mange av årets beste plater levert av debutanter. Var det noen som snakket om krise i musikkbransjen? Vi kan i hvert fall slå fast at det ikke er snakk om noen kunstnerisk krise…

Close, but no cigar

Her er platene som snuste på topp 50-listen min, men som ikke nådde igjennom.

Det betyr slettes ikke at de ikke verdt å sjekke ut.

2009 har virkelig vært et strålende år for musikk.

Homsepatrulje og skakke gribber

Homsepatrulje og skakke gribber

The Hidden Cameras, også kjent som indiepopens svar på Homsepatruljen, har servert et deilig album. Det har også Julian Casablancas og Jenny Owen Youngs gjort. Høydepunktet denne måneden er imidlertid det strålende, skitne og sexy debutalbumet til rockelegendene John Paul Jones, Dave Grohl og Josh Homme. Them Crooked Vultures låter heldigvis mer som Queens of the Stone Age og Led Zeppelin enn Foo Fighters.

En maktdemonstrasjon.

Dvaske esler og skamløs pop

De nye pophåpene i Donkeyboy gir ut debutalbumet samtidig som de gamle popheltene i A-ha annonserer at de legger inn årene. «Ambitions» er en herlig popsang. Resten av debuten er dessverre av et annet kaliber.

Bruk heller mer tid på den deilige popmusikken til The Delays, og den fantastiske debutplaten til The Leisure Society.

Blodspor, fjellgeiter og vakker høstlyd

Blodspor, fjellgeiter og vakker høstlyd

En litt for lang bloggpost om et knippe flotte plateutgivelser fra de siste par månedene, et par konserter og det som muligens er høstens aller vakreste album.

Stikkord: Built to Spill, fjellgeiter, månelanding, Stavangers Tom Petty, unge jyplinger og blod på spora.

«It’s better to be at sea than on dry flat land. Thats where all the songs are swimming.»

Supergrupper er ikke alltid supre

Supergrupper er ikke alltid supre

Når tre eller flere relativt sett kjente musikere slår seg sammen for å sysle litt med musikk liker musikkjournalister veldig godt å trekke fram begrepet «supergruppe». Det er som kjent langt i fra alle såkalte «supergrupper» som er like supre, og det er ikke alltid slik at helheten blir bedre enn delene.

Dette året har gitt oss flere nye supergrupper, og som vanlig er noen samarbeidsprosjekter mer supre enn andre.

Det blir ikke mye bedre enn dette

Det blir ikke mye bedre enn dette

Imogen Jennifer Jane Heap har forhekset meg. Hun har fått all annen tilgjengelig musikk til å høres grå, trist og kjedelig ut.

Nye og deilige plater

Nye og deilige plater

Med tilløp til aggressive debatter om musikaler og gitarister friskt i minne tenkte jeg å gjøre noe så kjedelig som å skrive litt om et knippe glimrende plateutgivelser jeg har fått fingrene i de siste ukene.

Den nye Cave, Cohen og Cash

Den nye Cave, Cohen og Cash

Mark Lanegan er nok ikke bare den nye Cohen. Det er fare for at han er den nye Cave og Cash også.