okt 26 2009
Hedersmenn på nettet
Mange avisfolk hevder hardnakket at det er papiravisene som er stedet for de lange og grundige artiklene. Overraskende mange ser fremdeles på nettavisene som en plattform best egnet til hendelsesnyheter. Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold (@kokkvold) hevdet så sent som i august at nettets fortrinn er de raske nyhetene, hvor man kan være bedre enn papiravisene.
Det siste året har jeg oppdaget at nettet faktisk egner seg langt bedre til flere typer saker enn papir. I likhet med mange andre journalister har jeg flere ganger opplevd at lange og forsøksvis grundige intervjuer jeg har gjort har blitt redigert kraftig ned til papiravisen. På nettet er det som kjent ingen plassbegrensning, og i tillegg kan slike saker suppleres med lyd, lenker og levende bilder. Hva er vel en tradisjonell plateanmeldelse i en papiravis sammenlignet med en nettsak der man kan høre plata, se video, finne lenker til relatert stoff og diskutere?
Et annet område der nettet er overlegent sammenlignet med papiravisene er leserkontakt. Det har ofte overrasket meg hvor lite tilbakemeldinger vi journalister får fra leserne. Ytterst få lesere benytter seg av muligheten til å kontakte oss journalister via epostadressen som står i byline. Terskelen for å ta kontakt med journalister er fremdeles svært høy. Jeg synes det er strålende at avisleserne engasjerer seg i sakene vi skriver, for eksempel gjennom kommentarfeltene. Jeg har også oppdaget at den enkleste måten å få til en sunnere debatt på nettavisene er å ta del i den selv. Forsvinnende få journalister og redaktører benytter seg av muligheten til å presisere, forklare eller komme med utfyllende opplysninger. De gangene det skjer blir debatten mye ryddigere, og leserne opplever at de blir tatt på alvor. Aftenbladets spalte Spør redaktørene var et godt eksempel på dette.
Hva nettavisene skal tiby framover er det mange kloke hoder som grubler på. Som kjent lanserte én av de avisene jeg skriver for en ny publiseringsstrategi i begynnelsen av september. Endringene innebærer at meningsbærende innhold som anmeldelser spares til papir. Endringene betyr også at kommentarartikler som publiseres i Aftenbladets papirutgave ikke lenger legges ut på nett.
Sett i lys av dette valgte journalist i Aftenposten og blogger, André Løyning, nylig en interessant vri. På bloggen sin la han ut et omfattende og høyst lesverdig intervju med hedersmannen Stein Torleif Bjella. Han la det ut i pdf-format med følgende leserveiledning:
God lesning!
Han forteller at eksperimentet med Bjella hadde nysgjerrighet som utgangspunkt. Et A5-ark med notater og 40 minutters opptak på diktafonen ble utgangspunktet for det 12 sider lange intervjuet. Han skrev, fotograferte og desket det selv. I en mail utdypet han prosjektet slik:«Jeg hadde avklart med sjefene mine at jeg skulle besøke Bjella på oppdrag for bloggen min. Det var uproblematisk. Tanken var egentlig bare å fotografere, men jeg synes han var en fin mann jeg ville fortelle vennene mine om. Skriveglede og fortellerlyst dør forhåpentligvis ikke ut med papiravisene.»
Intervjuet ble spredd via Facebook, Twitter og Underskog. Musikknettstedet Pmono.no slo fast at «Portrettintervjuer i dette formatet er det ikke ofte man ser her til lands.» Da jeg tidligere publiserte denne bloggen på Aftenbladet.no fikk jeg en lignende tilbakemelding fra
På mange måter ligner krisen i mediebedriftene litt på det musikkbransjen gjennomgår. Folk kommer ikke til å slutte å lage og spre musikk fordi om plateselskapene forsvinner, og de gode skribentene kommer heller ikke til å forsvinne selv om mediegigantene vakler. Nye løsninger, kanaler og distribusjonsmåter vil tvinge seg fram.
Stein Torleif Bjella har for øvrig gitt ut et av årets beste norske album. Sjekk ut Heidersmenn på Spotify. Han er en historieforteller av en type det finnes svært få av her til lands. Det er et rørende album som jeg virkelig håper flere tar seg tid til å lytte til.
Den kloke mannen som tidligere satt ved siden av meg i Aftenbladets kulturredaksjon, Sven Egil Omdal (@svelle), påpekte i et av sine Medieblikk at «Den ubehagelige sannheten for ledere i bedrifter som tidligere hadde et tilnærmet monopol i sine markeder, er at nettet kan romme alt det de andre mediene har kapitalisert på: Langt eller kort. Tunge tanker eller fjollete fjas. Lyd eller video.«
Løynings flotte artikkel beviser flere ting. Først og fremst beviser den at god journalistikk er ikke avhengig av de tradisjonelle plattformene. Det er også et fint eksempel på at nettet er velegnet til å spre lange og grundige artikler. Det er også et godt eksempel på at blogger kan være en like god kilde til informasjon som nett- og papiraviser. I tillegg bør Løynings uvanlige stunt være en god inngang til å se på hva det er mulig å tjene penger på i nettsammenheng framover. Han har ikke tjent en krone på intervjuet, men har blitt lest og verdsatt. Intervjuer av denne typen har i hvert fall jeg betalingsvilje for. På samme måte hadde jeg absolutt vært villig til å betale for enkeltstående artikler/intervjuer fra mine favorittmusikkmagasiner på nett. Eller hva med å la leserne komponere sin egen avis, og selv bestemme hvilke skribenter de synes er interessante nok til å betale for? Tør vi å la leserne kjøpe kulturseksjonen, lederne og kommentarartiklene digitalt i framtiden? Tør vi la de som vil slippe å betale for sporten få lov til det?
Da jeg via Facebook spurte Løyning om hva han svarer dersom noen spør om hvorfor han gjør sånne ting gratis, svarte han enkelt og greit:
«Fordi jeg ikke hadde fått gjort det hvis ikke»
Berekvam.com » Helgelyd uke 45: Løyning slår et slag for albumartistene
nov 11, 2010 @ 20:38:39
[...] som jeg hadde håpet, men når de først kommer så er kvaliteten desto høyere. Denne uken er det hedersmannen André Løyning som har samlet et knippe anbefalinger, og her serveres det som ventet mange [...]
Berekvam.com » Den nakne sannheten
okt 22, 2010 @ 14:04:44
[...] strategien var også utgangspunktet for videoinnspillingene han gjorde med hedersmannen André Løyning for noen uker siden. bevæpnet med det Løyning selv omtaler som et simpelt kompaktkamera (Nikon [...]
Berekvam.com » Hedersmenn i Kristiansand Rock City
okt 16, 2010 @ 11:52:40
[...] som skal ha det meste av æren for at jeg nylig tilbrakte så fine dager på Sørlandet. Som jeg tidligere har skrevet her på bloggen var det hans fortjeneste at jeg virkelig begynte å høre på Stein Torleif Bjella, [...]
okt 30, 2009 @ 11:28:10
Til Regine: Takk for ros. Hyggelig at du har fulgt bloggen videre, og at du bruker musikktipsene! :)
Til Sørensen: Tror neppe det du nevner hadde noen innvirkning på min stilling i bedriften:) Håper du stikker innom her i framtiden også!
okt 30, 2009 @ 00:46:41
Så at du siterte deler av innlegget mitt (som jeg ble litt stolt av :). Du leverer på bloggen som vanlig, men må innrømme at jeg ikke er innom så ofte nå når det ikke er på aftenbladet.no.
Angrer bittert på innlegget der jeg mobbet deg for din fascinasjon for nye kanaler og kalte deg Mr. Spotify. Trodde du var bankers i kulturredaksjonen. Tror ikke det var avgjørende for at du ikke fikk fornyet engasjement, men tror ikke det hjalp. Det va jo bare på hekkan…sorry
okt 27, 2009 @ 13:30:40
Kommentar til Ebbe Helberg:
Det stemmer at jeg ikke tjener noe på bloggen min slik den er nå, og det er heller ikke dens hensikt. Til vanlig har den huset fotonoveller som jeg har tatt primært på fritiden. Bildene har dannet utgangspunktet for en utstilling som settes opp i april. Jeg har tidligere mottatt fotostipend, og kan søke om penger til å produsere utstillingen. I tillegg skal jeg holde en workshop i forbindelse med åpningen. Selv om jeg ikke tjener en krone på intervjuet med Stein Torleif Bjella, er det absolutt mulig å tjene penger på en kvalitetsblogg dersom man er litt kreativ.
Forresten: Jeg har fått tilbud om å selge intervjuet, da i en kraftig redigert versjon. Men jeg ønsket beholde det i sin originale lengde. Det føltes befriende å overskride de 6000-8000 tegnene man har til rådighet i trykte magasiner. Dette er på ca 30 000 tegn.
okt 27, 2009 @ 10:44:01
Som representant for «den yngre garden» (jeg er 20) som verdsetter god musikk, men som kanskje ikke har tid til å lete og undersøke musikk så mye som jeg har lyst til, synes jeg denne bloggen er en gullgruve. Jeg ville nok abonnert på bloggen din selv om det kostet penger, så lenge prisen ikke blir absurd selvfølgelig. Det blir jo aldri det samme som et fint magasin, men som du nevnte er det mange fordeler ved nettet. I disse Spotify-dager er lenkene du legger ut brilliante. Jeg kan høre på musikken med en gang du har gjort meg nysgjerrig og jeg er i den rette stemningen – før det går i glemmeboken. Som student har jeg ikke råd til å abonnere på en avis, og det er sjelden jeg får pløyd gjennom hele Aftenbladet, selv om jeg elsker å lese kulturkommentarene og musikk- og filmanmeldelsene. Jeg har bokmerket bloggen din, og nå tar det meg bare minutter å oppdage ny musikk. Det finnes så utrolig mange blogger, og så utrolig mange av dem er «subpar». Det fryder å kunne lese noe av en som i det hele tatt har kontroll på egen språkføring. Så, takk. Jeg synes en journalistisk god blogg burde kunne være en kilde til inntekt på lik linje med journalister som skriver avis- og magasinartikler.
okt 27, 2009 @ 08:39:20
Takk for innspill!
Men du som indierocker vet jo også at det lages masse fantastisk musikk som de som står bak aldri tjener penger på…? :)
okt 27, 2009 @ 08:09:50
Kjempefin sak om Bjella – men dette er nok ikke framtida for kulturstoff i dagspressen – selv ikke på nett (kunne eventuelt blitt skrevet om til en magasinsak). Det er er antakelig brukt for mage arbeidstimer ift. hvor mange som er interessert i å lese dette. Blogger som dette kan heller sammenlignes med de gode gamle fanzinene – med eneste forskjell at Løyning er en proff journalist som gjør dette på fritiden sin. Jeg tviler på at Løyning og forsåvidt også Berekvam noengang kan leve av bloggen sin, desverre.