Plater jeg elsker: – Dylans mektige melodier

Øyvind Berekvam

Steelgitarist. Det forfinede sårbare kirsebærtre. Foreleser. Tidligere journalist for flere aviser, politisk rådgiver, foredragsholder, nettredaktør, kommunikasjonsrådgiver og informasjonsansvarlig. Pappa til Mina og Pia.

You may also like...

12 Responses

  1. Asle sier:

    Snubla nettopp over siden din, og tilfedlighetene ville ha det til at Street Legal lå på platespilleren… Fantastisk at noen tar ansvar, og fremhever denne perlen. Takk. Synes forøvrig at No Time To Think også er meget hørbar. Bloggen din har forøvrig utvidet min musikalske horisont ganske kraftig på en enkelt kveld. Takk, og keep it up!

    • Øyvind Berekvam sier:

      «Street Legal» er strålende. Den slutter aldri å overraske, og jeg fryder meg hver gang nye mennesker oppdager den.

      Takk for ros! Alltid hyggelig med nye blogglesere!

  2. Åsmund Å. sier:

    Street Legal er i topp tre-fire i mitt Dylan-hierarki. Litt mye saksofon for min smak, men hey, det var 70-tall og Dylan var i spontant humør.

    Best er Changing of the guards, Is your love in vain, True love tends to forget og sistesporet Where are you tonight. Den eneste virkelige stinkeren er No time to think, som for sikkerhets skyld holder det gående i over åtte minutter. Jeg klarer aldri å høre gjennom den, en skjebne den deler med noen andre eviglange Dylan-spor.

    • Øyvind Berekvam sier:

      Saksofon er i utgangspunktet et instrument man skal være ytterst forsiktig med. Det funket for Springsteen, og de første King Crimson-platene.

      Når det gjelder «Street-Legal» er det vel «New Pony» de fleste framholder som den verste sangen. Men jeg liker i grunnen den også. Selv om den er litt barnslig.

      • Åsmund Å. sier:

        Beat for Beat har gjort mye for å ødelegge saksofonens ry, der legges instrumentet på ALT som finnes av melodier.

      • Geir sier:

        New Pony? Det var jo den store killern på plata, sammen med Senhor. Kunne høre på de to sangene i timesvis. Resten var glasuren på kaka.

  3. GareFarset sier:

    Street Legal er et av de mer forglemmelige albumene fra Bob i min verden, men akkurat som at «Knocked Out, Loaded» har «Brownsville Girl» har «Street Legal» «Senor», som i sannhet er en fantastisk låt!

    Utover det er «When The Night Comes Falling From the Sky» Dylans beste låt(i hvertfall i dag), og det er morsomt at det da finnes minst en til som liker Budokan.

    • Øyvind Berekvam sier:

      Hehe. Ikke i min verden. «Senor» er stor. Men det er da virkelig «Is your love in vain» og «Changing of the guards» også?

      Og vi Budokan-fans får holde sammen. Det er jo ikke så mange av oss :)

      • GareFarset sier:

        Selvsagt er både «Is your love in vain» og «Changing of the guards» store låter. Dylan sitt største problem er at han hele tiden har blitt målt mot det han har gjort og at selv den dårligste platen hans(med mulig unntak for «Shot of Love» som tross alt inneholder «Every grain of sand, som er en knallåt!)ville blitt mottatt som strålende om det var noen andre som gav dem ut.

        Forøvrig er den beste Dylanlåten i verden uendelig mye kulere på Bootleg Series-boksen, enn på «Empire Burlesque»

        • Øyvind Berekvam sier:

          Han har hatt en lei uvane med å droppe mektige sanger fra utgivelsene, ja. «Series of Dreams» er etter min mening det beste han gjorde sammen med min helt Daniel Lanois. Hvordan det var mulig å utelate den fatter jeg ikke. Og «Blind Willie McTell»? Galskap :)

          «Shot of love» synes jeg forresten ikke er så ille.

  4. At professorer diskuterer Dylan på slike møter tror jeg ikke er så farlig. De som går på slike møter er uansett over middels begeistra for Dylan. Jeg tror heller at det som virkelig tar drepen på ungdommens forhold til Dylan er musikkundervisningen i grunnskolen. Å drive å kverne på Blowin’ in the Wind eller Tambourine Man på ungdomsskolen gjorde hvertfall at jeg mistet lysten til å sette meg inn i Dylans katalog. Det var ikke før jeg kjøpte Desire og Street Legal mange år senere at jeg oppdaget hvor genial den mannen var.

    • Øyvind Berekvam sier:

      At skolene bare trekker fram protestvisene er jo også et problem. Men så spørs det jo om elever på ungdomsskolen hadde vært mottakelige for «Desolation Row» eller «Visions of Johanna» :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *