Stemmen fra graven

Øyvind Berekvam

Steelgitarist. Det forfinede sårbare kirsebærtre. Foreleser. Tidligere journalist for flere aviser, politisk rådgiver, foredragsholder, nettredaktør, kommunikasjonsrådgiver og informasjonsansvarlig. Pappa til Mina og Pia.

You may also like...

4 Responses

  1. If for no good reason you want to use it because there's a high possibility your competitors does, and you do not want to attempt to vie with them without having it on your side.

  2. AnaMe sier:

    Jeg har sjelden vært mer enig i noe du har skrevet :)

    Mørke har knapt vært deiligere enn dette. Og Ode To A Sad Disco er til å miste av pusten av. På alle vis.

    Et par av de andre låtene drar jo også tankene hen mot Mick Harveys ellers underkjente album fra i fjor, synes du ikke?

    • Øyvind Berekvam sier:

      Godt at det ikke bare er meg :)

      Joda. Harveys plate fra i fjor var knallbra: http://berekvam.com/blog/?p=4628 De beveger seg jo i samme landskap, men Lanegan er et par hakk råere og jevnere både på vokal- og låtskriverfronten.

      Og «Ode to sad disco»… For en sang…

      • AnaMe sier:

        Mark Lanegan selvsagt både bedre, råere og jevnere enn Mick Harvey. Og vokalmessig udiskutabelt alltid å foretrekke :)
        Selv om Harvey kommet seg med årene.

        Nok bare de felles referanse jeg hører fin gjenklang av.

        Ellers rent forbigått den posten din. Som jeg i grunn også temmelig enig med.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *