Journey Through The Past

Øyvind Berekvam

Steelgitarist. Det forfinede sårbare kirsebærtre. Foreleser. Tidligere journalist for flere aviser, politisk rådgiver, foredragsholder og informasjonsansvarlig. Pappa til Mina og Pia.

You may also like...

7 Responses

  1. Knut S sier:

    Chrome Dreams II og Living With War er ikke makkverk. Ikke faen. Nå er jo selvfølgelig musikk subjektivt, men innledninga på detta innlegget blir for provoserende for min del. Jeg liker den koselig og informative tonen bloggen din har, ikke slik polemikk. Skjerpings!

    Neil Young er forresten størst for min del. Dylan er veldig god, men det er noe med Neils vilje og sjel som for meg virker mer oppriktig, mer passende, mer skapende. Bob Dylan er en langt bedre tekstforfatter og en fantastisk komponist, men som reindyrka musiker… der er Neil min evige yndling.
    Skulle aldri ha skrevet noe som helst om detta forsåvidt, men man klør i fingra.

    Tilsist: Ja! On the Beach er det flotteste albummet, for et fortapt mesterverk!

    • Øyvind Berekvam sier:

      Heihei!

      Smaken er selvsagt som baken, og jeg synes de to platene er blant de svakeste han har laget. De mangler gnist og nerve av den typen vi elsker Neil for.

      Skal vurdere å skjerpe meg i forhold til polemikk, men en ensidig «koselig» blogg er vel litt kjedelig? :)

      «On The Beach» er et mesterverk, ja. Merkelig at den ikke blir trukket fram oftere.

      • Knut S sier:

        Koselig var nok feil ordvalg, beklager det, men jeg tror du forstår poenget mitt.
        Du skriver en god musikkblogg, kanskje det bare er jeg som ikke klarer å akseptere at noen helt seriøst kan se på CDII og LwW som makkverk. Det tidvis et vanskelig valg og skulle respektere andres musikksmak som subjektive og ikke objektive oppfatninger.
        Nei, nå merker jeg at spørsmål om bloggerens ansvar lurer i bakhue, så jeg gir meg her.

        Jeg liker ihvertfall at det finnes musikkblogger som ikke provoserer i like stor grad, men du er selvfølgelig berettiga til noen kraftsalver!

  2. Rune Riff sier:

    Oi oi! Living With War makkverk?! Har du hørt «raw» versjonen? dødelig fet da.

  3. Flott at du trekker fram mesterverket «Weld»! Var til stede på Kalvøya – med min 6 år gamle datter. Vaktene forbarmet seg over henne – og delte ut øreklokker. En uforglemmelig konsert!

  4. Trond sier:

    Husker jeg kjøpte «Weld» på Elverum under førstegangstjeneste. Dobbeltplata kostet meg vel mellom to eller tre dagslønninger. Jeg lånte monsteranlegget til en i troppen og da de første tonene i «Crime in the City» satte i gang, braste en trøndersk fenrik inn døra: «Hva f.. er det som skjer her Ødegården?» Spakt svarte jeg, som sant var, at det var den nye plata til Neil Young. «Det er jææævlig bra», brølte fenriken og forsvant ut igjen.

    To år senere var jeg (også) på Kalvøya. Med dundrende hodepine etter for mye drikke under Pearl Jam og Faith no More dagen før, var livet likevel veldig ålreit da Neil Young entret scenen i sommersola.

    Neil er stor, men for meg er Bob større. (Uten at jeg tenker å debattere akkurat det videre.)

    • Øyvind Berekvam sier:

      Herlig historie. Tydeligvis en fenrik med god smak der :)

      Jeg har også vokst meg til erkjennelsen av at Dylan er den aller største. Men det var godt å gjenoppdage klassikerne til Neil.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>