Nær fronten i mediekrigen?

Har de store avisene i Norge og ellers i verden begynt å oppdage at bloggere ikke bare er en slags hær av amatører som sitter og hakker usammenhengende tekster om de kjedelige livene sine? Begynner det å gå opp for mediehusene at innflytelsen deres stadig svekkes?

Lesertallene for norske aviser var ikke lystig lesestoff i år heller. En nedgang på sju prosent var neppe et utgangspunkt for å avblåse mediekrisen. Ifølge Kampanje hadde to tredjedeler av avistitlene som måles i TNS Gallups Forbruker & Media lesernedgang. Selv om avisene på vanlig krampaktig vis forsøkte å vri tallene til noe positivt med ubalansert egenreklame av typen ”vokser på nett”, ”klarer seg best av Media Norge-avisene”, ”Dagbladet.no større enn VG papir”, ”Samlet økning i lesermassen” og så videre, så er det selvsagt ikke tvil om at de helst skulle sett at tallene viste tegn til bedring.

I forrige uke fikk jeg en epost fra Aftenposten med følgende forespørsel:

Hei Øyvind! Jeg lurer på om du kunne tenke deg å blogge for oss? Vi har et fast bloggelement på forsiden av Aftenposten.no, der løfter vi frem gode blogginnlegg hver dag. Disse blir godt lest! Du får med andre ord en god mulighet til å nå veldig mange lesere! Du kan skrive om hva du vil, og hvor ofte du vil.

I utgangspunktet syntes jeg dette var en smigrende forespørsel. Spesielt med tanke på at Aftenposten.no i fjor ble kåret til Norges beste nettsted og ettersom jeg vanligvis sysler med en liten nisjeblogg i det som folk i hovedstaden vanligvis ser på som utkant-Norge. Etter å ha grublet over dette en stund og spurt en del venner og kjente om råd valgte jeg imidlertid å takke nei. Aftenposten stilte som forutsetning at jeg ikke kunne dobbeltpublisere materiale fra min egen blogg og da ser jeg ikke hvordan jeg skulle fått tid til å gjøre en skikkelig jobb.  De fleste som sysler, eller har syslet, med blogging vet at det er veldig artig men også veldig tidkrevende. Å holde to blogger gående ville jeg rett og slett ikke hatt kapasitet til. At den eventuelle bloggingen ikke var betalt var ikke avgjørende for meg, men jeg merket at jeg ble en smule irritert over at et mediehus som hadde 35 millioner kroner i overskudd første kvartal vil holde liv i nettsiden sin med gratismateriale…

Konstruktiv tilbakemeldingSå kan man jo undre på om det ligger noe mer bak dette for mediehusenes del. Avisene lever jo som kjent av å selge innflytelse, og det er jo naturlig å tenke seg at de nå ikke bare skjelver i frykt for ytterligere leserflukt men at de også ser at påvirkningskraften og makten deres vannes ut. Avishusene sliter med å nyttiggjøre seg av ny teknologi og på samme måte som musikkindustrien framstår de som relativt bakstreverske i møtet med det nye.

Et godt eksempel på enkelte journalisters nesten aggressive motstand mot nytekning fikk vi se for noen uker siden da Bjørn Eidsvåg holdt pressekonferanse via Twitter. Siden Twitter-pressekonferansen var min idé var jeg veldig spent på reaksjonen. Ikke overraskende var VGs Thomas Talseth den som var mest negativ (se bilde). Dagbladets  Jan Omdahl var langt mer nyansert i sin omtale av stuntet og han undret seg blant annet over om Twitter-pressekonferansen er begynnelsen på slutten for kulturjournalistikken. Det er nok ganske naturlig at mange journalister reagerer negativt på et slikt stunt. Det fratar dem jo litt makt og innflytelse, og det liker de selvsagt dårlig.

Jeg påpekte litt av det samme da jeg tok for meg musikkjournalistikken i Norge i en tidligere bloggpost. Resultatet av den debatten ble at mange musikkelskere rundt omkring i landet oppdaget at det skrives like mye og like bra om musikk utenfor dagspressen. Bare sjekk debattfeltet i artikkelen på Ballade.no og de relaterte bloggene som nevnes.

Hva skal så mediehusene svare med når de ser at innflytelsen deres svekkes? Kan forespørselen om å blogge for Aftenposten ses som et slags forsøk på å suge tilbake litt av den kompetansen som har blitt synlig på nettet? Har de blitt skremt av Huffington Post og andre bloggportaler og fått ideen om å tilby bloggere synlighet og ikke noe mer? Er mediehusene bekymret over at Fritt Ord skal fordele 2,5 millioner kroner til norske bloggere? Hva synes journalistene i Aftenposten og andre mediehus med gjennomsnittslønninger på godt over en halv million om at gratismateriale kan være med på å fylle nettavisene?

Ny teknologi ser ikke lenger ut til å være et satsningsområde for de norske avishusene, og da vil naturligvis konkurransen fra bloggosfæren bli større i årene som kommer. Vi har ikke noe norsk svar på verdens mektigste blogg,  Huffington Post, foreløpig. Men stadig flere av oss finner like mye godt lesestoff i andre kanaler enn de som de største mediehusene tilbyr. De som ikke tror meg kan for eksempel ta en titt på Sonitus , Borgeravisen eller den norske topplisten til Twingly.com. Der er det ikke monsterinsekter eller halvnakne kjendiser som dominerer… Du kan også på enkelt vis sette sammen din egen høyst lesverdige nettavis på paper.li.

Jeg er selvsagt enig med Sven Egil Omdal i at folk i Norge neppe har blitt sju prosent dummere siden i fjor. Vi har nok heller blitt mer selektive og flinkere til å lete opp de gode sakene, historiene og skribentene. Og det ser det ikke ut til at norsk presse tjener på.