sept 25 2010

Sanger for en blå gitar

Helt siden Mark Kozelek debuterte i 1992 har han levert plater som har fascinert, beveget og forvirret lytterne. Uansett om den amerikanske låtskriveren gir ut musikk under sitt eget navn eller aliasene Red House Painters og Sun Kil Moon så blir resultatet alltid vakkert, særpreget og fylt med melankolsk magi. Kozelek lager musikk som stopper tiden. Han lager musikk som går sakte. Den skriker ikke etter oppmerksomhet. Du må gi den tid.

Listen over låtskrivere og artister som aldri får det publikummet og berømmelsen de fortjener er som kjent endeløs, og Mark Kozelek er sannsynligvis den aller beste singersongwriteren du aldri har hørt om. Illustrerende nok var  rollen som Stillwater-bassist i Cameron Crowes herlige  «Almost Famous» det nærmeste han kom det store rampelyset. I det hele tatt kan det virke som om Kozelek har valgt å følge leveregelen Neil Young meislet ut etter «Harvest» på 70-tallet. I omslaget til samleplaten «Decade» beskrev gamlefar Young veien videre fra suksessen slik: «Heart of Gold put me in the middle of the road. Traveling there soon became a bore so I headed for the ditch«.

Kozelek har riktignok aldri vært i nærheten av de salgstallene Young kan vise til, men musikalsk er de to relativt nære slektninger. En viktig forskjell er imidlertid at Kozelek aldri har gitt ut en eneste skikkelig dårlig plate. Det har som kjent Young gjort med litt for jevne mellomrom.

#Musikktips: Jeg har samlet mine favoritter fra solokarrieren, Red House Painters og Sun Kil Moon i en egen Spotify-liste. Smakebiter fra det nye magiske albumet kan du høre på MySpace. Sjekk også mine musikalske september-oppdagelser. Det er kanskje også på sin plass å hente fram listen «Høststemning med Neil Young«.

I likhet med Young har Kozelek også hatt sin dose med dårlige erfaringer med plateselskaper. Young ble som kjent saksøkt av plateselskapet sitt for å gi ut musikk som var «unrepresentative of himself» på 80-tallet. Krangling med selskapet satte en også effektiv stopper for karrieren til Red House Painters, og nå for tiden gir Kozelek ut musikken sin via sitt eget selskap, Caldo Verde Records. Forklaringen på hvorfor han startet sin egen label er enkel:
- Just an accumulation of unpleasant experiences with labels, forteller han i et intervju på hjemmesiden.

Han har holdt det gående i snart 20 år, og han har gjort veldig mye rart. Det er for eksempel ikke mange artister som slipper unna med å lage et helt album med coverversjoner av AC/DC-låter, men med «What’s Next to the Moon» (hør på Spotify) viste Kozelek at låtene til de australske rockeheltene også fungerer forbausende bra i akustiske versjoner. Som han selv uttalte i et intervju i musikkmagasinet Uncut nylig: «You can’t direct creativity«.

I oktober kommer han tilbake til Norge for å spille konserter i Bergen, Oslo og Stavanger. Jeg gleder meg. Du finner neppe bedre lydspor til høsten.

Nå er Kozelek, under Sun Kil Moon-navnet, aktuell med albumet «Admiral Fell Promises», og denne platen framstår som det aller sterkeste han har levert så langt i karrieren. Det er også det mest intime og intense han har skapt. Sangene har ikke følge av annet enn nylonstrengeren hans, og melodiene får virkelig rom til å skinne. Selv forklarer han utgangspunktet for albumet slik:

«I decided, for my next record, that I wanted to play guitar and sing as beautifully as I could«.

Det er en perfekt oppsummering av et av årets beste album.

By Øyvind Berekvam • Nye og gamle plater • 5 • Tags: AC/DC, Admiral Fell Promises, Almost famous, Mark Kozelek, Neil Young, Nye og gamle plater, Red House Painters, Sun Kil Moon