Festivalglimt fra studentene

Rått og Råde. Foto: Thea Steen
Rått og Råde. Foto: Thea Steen
Stavanger har fått en ny musikkfestival, og hele regionen ser virkelig ut til å ha tatt imot Rått og Råde med åpne armer. Dette ville egentlig  vært noe jeg normalt hadde viet en del plass til i denne bloggen. Men ettersom jeg fremdeles ikke helt har kommet ned på jorda etter å ha løpt fra gårsdagens urpremiere på «Frykten» på teatret der jeg jobber til den fenomenale Ozzy-konserten på festivalen tenkte jeg i første omgang å henvise leserne til andre kilder som har blogget om festivalen.

Jeg har vært så heldig å få lov til å være faglærer i kultur- og underholdningsjournalistikk og blogging ved Norges Kreative Fagskole i Stavanger i høst, og for et netthode som meg er det selvsagt stas at skolen legger så stor vekt på nye medier. Målet er at studentene skal jobbe med så praktiske oppgaver som mulig, og noe av det første de ble satt igang med var å opprette egne blogger. Som jeg også uttalte til Aftenbladet.no er blogging veldig god skrivetrening, og den lille gruppen med ivrige  journaliststudenter kastet seg over muligheten. Ettersom semesterstarten falt tett opp til Rått og Råde-festivalen var det naturlig å la studentene bruke det som en praktisk mulighet. I løpet av festivalen har de derfor trasket rundt på området med penn, notisblokk, mobiler, kamera og en stor dose nysgjerrighet. De fikk også anledning til å spørre ut festivalledelsen på en befaring på området i forkant av festivalen.

Les gjerne artikkelen «Obligatorisk blogging» på Aftenbladet.no.

De har blitt oppfordret til å bruke alle nettets fortrinn i bloggene. I tillegg til forhåndsomtaler og  intervjuer har de blant annet spedd på med bildeserier og video i sakene de har postet. De har blitt oppfordret til å kommentere hverandres poster, lenke til andres poster og har brukt Twitter og Facebook til å spre sakene sine. Alle som har jobbet i redaksjoner vet at man i svært liten grad får tilbakemeldinger fra lesere på det man skriver. I mine mange år som journalist var det ytterst sjelden at leserne brukte anledningen til å sende ris eller ros til epostadressen som sto i byline. På nettet og særlig i bloggosfæren er terskelen lavere for feedback, og er det noe aspirerende journalister alltid trenger så er det konstruktive tilbakemeldinger.

Debatten om hvordan den tradisjonelle pressen skal møte teknologiutfordringene ruller videre. I lys av det synes jeg det er svært spennende å se hva et knippe journaliststudenter bevæpnet med blogger og entusiasme kan servere sammenlignet med de etablerte mediene. En del av bloggpostene er samlet på studentenes sone på Origo.no. Sjekk gjerne ut bloggene til Andreas Kydland, Thea Steen, Daniel Thorsen, Caroline Aspelund og Silje Lohndal.

Disse studentene skal etablere seg i et mediemarked i endring. Min tidligere kollega Sven Egil Omdal har flere ganger uttalt at kvalitetsjournalistikken ikke nødvendigvis vil forsvinne selv om papiravisene skulle bli borte. Omdal har tatt den skarpe pennen sin med seg til Washington DC for en periode, og han fortalte meg nylig via Facebook at å la studenter jobbe med faste oppgaver er tidens trend der borte. For journaliststudenter som er usikre på hva slags rolle de vil fylle i framtiden kan det også være på sin plass og minne om noe av det Omdal uttalte til Vox Publica i fjor:

«Jeg kan ikke se noen grunn til at nettet ikke kan fungere som arena for kvalitetsjournalistikk. Det journalister trenger er distribusjonsverktøy og lesere, og internett har begge deler.»