Fikk du med deg disse?

Sommeren er sjelden tiden for å oppdage nye plater. Musikkelskere, artister og bransjen er stort sett for opptatt med å kose seg på festivaler. Det har imidlertid dukket opp en hel del finfine album i sommervarmen.

Her er en liste over noen av de jeg har likt best, og en som skuffet meg en smule:

Lissie – «Catching A Tiger»
- De fleste av dere har nok fått med dere denne glimrende platen nå. Singlen «In sleep» har rullet og gått på norsk radio noen måneder, men etter at jeg begynte å høre på hele albumet slo det meg at den sangen faktisk er blant de svakeste av de 12 sporene. Det sier ikke så rent lite om kvaliteten på utgivelsen.

Den sommermyke 70-tallsamericanaen på debutplaten er en av årets deiligste overraskelser. Hør for eksempel på den nydelige melodien og sterke teksten på pianoballaden «Bully«, den uimotståelige 60-tallsinspirerte skranglelåten «Stranger«, gospelhymnen «Oh Mississippi» eller den superfengende «Worried About«. I det hele tatt kunne ti av de tolv låtene her vært singler. Det er en perfekt plate til lange bilturer. Kjæresten og jeg spilte den fra Stavanger til Bergen da vi reiste for å se Muse forrige helg. Nå fant jeg nettopp ut at hun spiller i Oslo 29. september og i Bergen dagen etter.  Da blir hun nok lydfølge til en biltur til om noen måneder…

#musikktips: Lissie har nok latt seg inspirere av en god del kvinnelige artister fra 70-tallet. Sjekk ut Tormod Eikills Spotify-liste med 70-tallsdamer dersom du vil sjekke ut noen av inspirasjonskildene.

The Coral - Butterfly House
The Coral - Butterfly House
The Coral – «Butterfly House«
- Jeg må innrømme at jeg ikke har fulgt særlig med på hva denne gjengen har bedrevet siden de to første platene. Dette femtealbumet satt imidlertid der det skulle. De har jo alltid dyrket 60-tallsnostalgien, men denne gangen har de gravd seg ned i den psykedeliske folkrocken som The Byrds og Buffalo Springfield var eksponenter for. Gitarsoloen på førstesinglen «1000 Years» låter ikke så rent lite som noe Neil Young og Stephen Stills kunne ha revet av seg på slutten av 60-tallet. The Zombies, Moby Grape og Donovan på sitt mest syrete er også naturlige navn å trekke fram som referanser. Harmoniene er strålende gjennom hele albumet, men det er de melankolske stemningene som dyrkes mer enn den sommerlette popen de har vært mest kjent for tidligere.

#musikktips: Dersom du har lyst å dukke ned i flere av inspirasjonskildene til The Corals siste album kan Tormod Eikills Spotify-liste med psykedelia være et godt alternativ.

Samantha Crain – «You (Understood«
- Denne amerikanske singersongwriteren hadde jeg ikke hørt om før musikktipseren Nils Jostein Roaldsøy slengte over et par sanger i innboksen min i Spotify. Både dette albumet og hennes forrige utgivelse, «The Confiscation EP», er full av snurrig, sjarmerende og særegen indiefolkrock. Hun har en vanvittig tilstedeværelse, og historiene hun forteller er fascinerende.  Sjekk for eksempel ut den vakre «We are the same» og det knallsterke åpningssporet «Lions«.

Det minner ikke så rent lite om det fantastiske albumet Laura Marling ga ut tidligere i år. Slike stemmer kan vi aldri få nok av.

#musikktips: Sjekk ut min liste med nye musikalske oppdagelser i juli.

Danger Mouse & Sparklehorse – «Dark Night of the Soul«
- Dette prosjektet spriker som ventet i alle retninger. Og jeg liker dem alle. Aller best liker jeg de sporene Jason Lytle synger på, og særlig den flotte «Jaykub«. Navn som Julian Casablancas, Nina Persson, Suzanne Vega, Iggy Pop og Frank Black trekker selvsagt heller ikke ned. Det tok sin tid før denne albumet endelig så dagens lys, men nå står den igjen som en verdig hyllest til Vic Chesnut og Mark Linkous.

Det har i det hele tatt vært et bra år for Danger Mouse/Brian Burton. I tillegg til denne fantastiske utgivelsen har han produsert det glitrende albumet «Brothers» med Black Keys og samarbeidet med James Mercer fra The Shins under navnet Broken Bells.

#musikktips: Sjekk min gjennomgang av årets beste plater så langt.


Perfume Genius – «Learning«
- Lekkert og gåsehudframkallende. Debutalbumet er en særdeles nedstemt affære som ved første gjennomlytting høres i overkant sørgelig og deprimerende ut. Når den får tid på seg sniker den seg imidlertid under huden, og historiene han forteller er dramatiske og sterke. Pianoet og stemmen dominerer og krydres med svevende harmonier. Jeg har omtalt dette strålende albumet nærmere i bloggposten «Godlyd fra gutterommet«.

Ed Harcourt – «Lustre«
- Årets comeback? “Lustre”låter  riktig så lekkert. Det låter som om Harcourt har funnet tilbake til den barnlige gleden med musikk. En smule eksentrisk har han alltid vært, men eksperimenteringen overskygger ikke de gode poplåtene. Et deilig sommeralbum, og hans beste utgivelse hittil. Les mer om platen og om mitt møte med ham i bloggposten «En solskinnshistorie«.

#musiktips: Siden det fremdeles er sommer anbefaler jeg mine sommerfavoritter del 1 og del 2.

Tom Petty & The Heartbreakers – «MOJO«
- Jeg digget den hardtslående bluesrockeren «I should have known it» da den ble gitt ut som førstesingle fra «MOJO». Singlen lovet godt, men albumet er dessverre spekket med traust og kjedelig bluesrock. I sangen «Oldiser» sang Joachim «Jokke» Nielsen at «vi starter et bluesband og kjeder oss i hjæl». Petty og kompisene høres dessverre ut til å ha valgt den strategien. De fantastiske og uimotståelige popsangene han er kjent for er helt fraværende. Trasig. En nydelig låt har han imidlertid funnet plass til: «No reason to cry» er vakker. Resten er skuffende greier.

#musikktips: Sjekk ut min best of Petty-liste i Spotify.

Mystery Jets – «Serotonin«
- Disse britiske indierockerne var også nye for meg. Nå som jeg har lyttet meg opp på de forrige utgivelsene deres hører jeg at de har tatt et langt sted i riktig retning på tredjeplaten. «Two Doors Down» er vel sangen de er mest kjent for, men den slags lettvinte popsanger er det ikke så mange av på årets utgivelse. Det gjør ikke så mye. Ambisjonsnivået er hevet betraktelig, og kvaliteten er jevnt over veldig høy. Kom deg forbi den tullete synthintroen på «It’s too late«, så finner du en klassisk britisk popballade. Sjekk også ut albumets høydepunkt, den ekstatiske «Melt«. Sånne poprefrenger lages det ikke mange av i vår tid.

#musikktips: Bli gjerne med i Facebook-gruppen #Musikktips. Der dukker det til stadighet opp mange gode tips fra musikkelskere.