jul 16 2010

Ørkenrock på Bryne

Nick Oliveri var alltid mitt favorittmedlem i Queens of the Stone Age. Josh Homme har med rette fått æren for å gjort rocken sexy igjen både med Queens, Eagles of Death Metal og Them Crooked Vultures, men det var Oliveri som skrev og sang mange av de kuleste låtene på de to beste platene til bandet.

Jeg fant tilfeldigvis ut at Oliveris Mondo Generator skulle spille på den fortreffelige lille festivalen Ranglerock på Bryne, og da måtte jeg selvsagt ta turen sørover på Jæren for å få det med meg.

Jeg fikk lokket med meg både samboer og min ferierende trondheimsemmigrerte lillebror til den lille landbrukskommunen, og da vi trasket gjennom Bryne sentrum var det i grunnen lite som minnet om festivalstemning. Vi fant ut at ingen av oss hadde vært på Bryne på mange år, og tillot oss å humre over at kommunen siden sist har fått et gedigent høyhus. Det massive tårnet med sine 65 meter og 19 etasjer ser selvsagt fullstendig malplassert ut på paddeflate Jæren, og det hjelper ikke at arkitekten ser ut til å ha latt seg inspirere av det verste fra Øst-Europa under kommunismen.

Vi var imidlertid ikke på Bryne for å synse om arkitekturen, og fant raskt veien til langt mer koselige Bryne Mølle der den etter hvert så tradisjonsrike festivalen gikk av stabelen. Så vidt jeg ha registrert er det niende gang festivalen arrangeres, og den gikk tidligere under navnet Hoggstock. De første årene hadde festivalen også omdiskuterte undertitler som «Rock mot skalldyr» og «Rock mot Gladmat».

Da vi ankom lokalet var Stavangers unge og lovende rockehåp i Johnny Hancocks allerede på scenen. De gjorde som vanlig sine saker meget bra, selv om de tre bandmedlemmene tydeligvis var uenige om hvor taktskiftene egentlig skulle plasseres i en av de nye sangene. Flere av de andre nye sangene lovet imidlertid svært godt for den andre EP-utgivelsen de snart skal i gang med innspillingen av.

Den stavangerske trioen ble etterfulgt av det australske kraftpunkebandet Hy-Test. To av medlemmene i det bandet fungerer også i turnéutgaven av Mondo Generator og den som sto helt framme og digget mest var Nick Oliveri selv. Oliveri er ikke av den selvhøytidelige typen, og han stakk like godt opp på scenen for å spille bass på en av supportbandets låter. Herlig.

Da han entret scenen med Mondo Generator i et mindre enn halvfullt lokale på Bryne så det faktisk ut som om han koste seg like mye som han gjorde da han spilte for titusener sammen med Homme i Queens of the Stone Age. Han sparket igang med «Fuck You I’m Free» og fulgte opp på strålende vis med «Gonna leave you» fra mesterverket «Songs for the deaf». Vi fikk høre mange kremlåter fra karrieren hans, og konserten viste med all tydelighet hvorfor Queens of the Stone Age ble et mye kjedeligere band etter at Oliveri fikk sparken. Oliveri har punkgalskapen intakt, men han er også en glitrende låtskriver. Jeg skulle gjerne sett at han spilte «Another Love Song» også, men han veide opp for å utelate den klassikeren da han satte i gang med «Allen’s Wrench» mot slutten av konserten. Fantastisk.

#musikktips: Jeg har samlet noen av Oliveris beste sanger på Spotify. Sjekk også listen min med Stoner Rock.

Vi er mange som håper at Oliveri og Homme finner sammen igjen. Homme fyrte opp under ryktene om en mulig gjenforening da han dedikerte sangen «New Fang» til Oliveri under en konsert med Them Crooked Vultures i april. Han forklarte at sangen handlet om «new beginnings«. Jeg kunne selvsagt ikke dy meg for å rope ut et spørsmål om dette under konserten på Bryne, men jeg fikk dessverre ikke den responsen jeg hadde håpet på. Oliveri registrerte spørsmålet men responderte bare med et bredt flir og litt usammenhengende mumling.

Det er imidlertid lov å håpe. Og det hadde ikke skadet om Mark Lanegan hadde blitt med på laget heller:

By Øyvind Berekvam • Konsert/festival • 6 • Tags: Bryne, Festival, Josh Homme, Konsert/festival, Mark Lanegan, Mondo Generator, Nick Oliveri, Queens of the stone age, Ranglerock