Ch-ch-ch-ch-Changes
Torsdag gjorde jeg det som jeg tidligere har antydet flere ganger i denne bloggen. CD-samlingen min, som har vært til glede og stolthet i årevis fikk et nytt hjem, og jeg håper virkelig at de mange platene vil få mange nye lyttere via Stavanger musikkbibliotek. I juni i fjor var jeg inne på den samme tanken, men da fikk Elvis Costello meg til å skifte mening. Denne gangen var imidlertid ikke Costello nok til å redde samlingen, og etter noen eposter og telefoner til musikkguruen Olav Nilsen ved Stavangers eminente musikkbibliotek tok jeg avgjørelsen om å donere samlingen til fellesskapet.
Flere har beskyldt meg for å være i overkant opptatt av pop- og rockhistorie, men når det gjelder de fysiske formatene som musikken presenteres på finnes jeg ikke nostalgisk. Jeg har fulgt cd-formatet fra det ble allemannseie, og den lille samlingen jeg hadde med vinyl ble raskt formidlet videre til folk som satte mer pris på det formatet. Jeg syntes rett og slett cd-platen var mer praktisk da den kom, og så ingen grunn til å bale med digre vinylplater. Det har jeg selvsagt fått en del tyn for av mine mer vinylvennlige venner opp igjennom årene, men jeg holdt fast på cd-formatet og samlingen vokste skremmende fort. Jeg har vært nerdete nok til å bruke utallige timer på å sortere samlingen og ikke minst på å finne praktiske hyller og skuffer til å lagre den. Jeg har kjøpt nye plater, fått anmeldereksemplarer fra plateselskapene, funnet skatter i bruktsjapper og ikke minst fått masse musikk fra lokale artister.
Samlingen som ble gitt bort torsdag inneholder mye rart fra en haug med forskjellige sjangre. Den spenner fra noen av de mest harry hardrockplatene jeg
kjøpte på ungdomskolen til helt ferske utgivelser jeg sikret meg for få uker siden. Da jeg først henvendte meg til Musikkbiblioteket for å høre om de var interessert i samlingen min svarte bibliotekar Ebbe Helberg at “Shit da må vi iallfall utvide country&western-reolen!“. Samlingen inneholder utvilsomt en stor dose country-relatert musikk, men da jeg pakket den ned i esker fant jeg ut at den var mer variert enn jeg egentlig var klar over.
Jeg er glad for at Musikkbiblioteket ville ha samlingen, og jeg er trygg på at den får et fint hjem på Sølvberget sammen med all den andre flotte musikken der. Jeg har fått veldig mange positive tilbakemeldinger i etterkant av overleveringen, og må få benytte anledningen til å takke alle som har kommentert saken på Twitter, Facebook og andre steder. Og som jeg også sa i Aftenbladets artikkel:
Da jeg fortalte min gode venn og countryartist Olav Larsen (les om ham i denne bloggposten) om planene mine ble han tilnærmet hysterisk. Han har vært, og er fremdeles, en langt større musikksamler enn meg. Han ba tynt om å få overta noen få av platene.
– Kan jeg få platene med Steve Forbert, John Hiatt og Roky Erickson, spurte han.
Begrunnelsen var todelt. Jeg hadde noen få utgivelser som han ikke hadde funnet, og han lovet å jobbe aktivt for å spre budskapet om de tre nevnte artistene videre. Jeg hadde ikke hjerte til å si nei.
Henvendelsen fra Olav fikk meg til å finne fram nevnte Forbert igjen. Jeg husker ikke for alt i verden hvordan jeg oppdaget Forbert, men jeg tror det har noe med å gjøre at selveste Wilco var backingbandet hans på den glitrende “Rocking Horse Head” en gang på 90-tallet. Han er en av mange artister som har fått tvangstrøyen “den nye Dylan” tredd over seg, og selv om han aldri har fått den hederen han fortjener har han fortsatt å gi ut solide plater helt fram til i dag. Mitt favorittalbum er “The American in me”. Den platen finnes ikke på Spotify, men jeg har satt sammen en samling med det beste av det som finnes av ham i denne listen.
Nyt de glimrende sangene, og stikk for all del innom det glimrende musikkbiblioteket i Stavanger ved første anledning.





En mp3-fil kan aldri erstatte et fysisk lagringsmedium rent lydmessig. Ei heller kan ei mp3-fil måle seg med gleden av å ha en cd eller plate mellom hendene hvor en kan lese om artisen og info som sådan om innspillingen. Jeg har selv en del musikk stående, og jeg kommer ALDRI til å selge eller gi bort noe av dette. Ekte musikkelskere gjør ikke slikt.
Det står deg selvsagt helt fritt å mene dette :)
Jeg ser imidlertid på meg selv som en musikkelsker uansett hva enkelte måtte mene om det. Det er musikken som er det viktigste. Ikke hvilket format den presenteres i :)
Veldig bra gjort Øyvind! Musikkbiblioteket er et sted jeg altfor sjelden besøker. Men tror jeg jammen skal ta turen en dag.