Mitt Bylarm. Del 1: Fra Tannhaüser til Tønes
To dager på Bylarm har gitt meg mange herlige musikkopplevelser og veldig såre føtter. Å traske rundt i hovedstaden på islagte fortau mens snøen blåser i ansiktet er ikke det mest behagelige i verden, og det var tider man skulle ønske at arrangementet lå noe nærmere sommeren.
Jeg hadde egentlig ingen planer om å reise til Bylarm og var i hovedstaden som utsendt fra Rogaland Teaters informasjonsavdeling. Informasjonssjefen og jeg besøkte Operaen, Oslo Nye Teater og Det Norske Teatret for å få tips og ideer fra gode kolleger. Vi fikk omvisning ved Operaen og fikk blant annet kikke på arbeidet med den kommende oppsetningen av Richard Wagners Tannhäuser. Det var mektige greier. Ved Det Norske Teatret lånte vi med oss kostymer som ble brukt da de satte opp Jungelboka i 2008, og det var fascinerende å få lov å vimse rundt i teatrets kostymelager. Rogaland Teater setter opp sin versjon av stykket i april, og i neste uke skal flere av skuespillerne fotograferes i kostymene.
Kostymelageret ved Det Norske Teatret. Et spennende sted:)
Jeg har ikke vært en del av teaterverdenen i mer enn tre uker, men jeg kan slå fast at det er en verden der det er lett å trives. Hvor mange andre steder enn på et teater er så mange ulike yrkesgrupper samlet? I løpet av en kort tur rundt i gangene kan man støte på alt fra skuespillere, kostymemakere, frisører, teknikere, musikere til dansere. Det er en magisk verden som jeg bare så vidt har begynt å sette meg inn i.
At det var Bylarm samtidig var en ekstra bonus. Siden min nåværende sjef og tidligere Folken-leder Pernille Kaldestad og jeg er litt over gjennomsnittet opptatt av musikk brukte vi kveldene på å tråkke litt rundt i Bylarm-løypa. For min del var dette Bylarm-arrangementet en smule spesielt. Jeg har deltatt på Bylarm en rekke ganger som musiker og har opplevd alt fra å spille for tom sal og null interesse i Kristiansand til fullsatte konsertsaler og sekserterninger i Trondheim. (Jeg har tidligere mimret litt om Trondheims-opplevelsene i denne bloggposten). I år var jeg imidlertid hverken artist eller musikkjournalist, noe som betød at jeg fint måtte punge ut for dagspass selv. Det var i grunnen litt befriende å kunne bevege seg fritt mellom alle scenene uten å behøve å tenke på lydprøver og tidsfrister. Og det var også ganske fascinerende å oppleve arrangementet utelukkende som “sivilist” og musikkelsker.
Torsdag slo jeg med sammen med Aftenposten-journalist André Løyning, mannen som i Twitter-verden tidligere var kjent som @loyning. Han dro meg med på John Dee der Maria Due og bandet hennes sto klar til å begynne konserten sin. Dues lekne pop trakk nesten fullt hus, og hun har riktig mange fine poplåter. Jeg må også innrømme at jeg alltid lar meg fascinere av kvinnelige bassister, og særlig de som spiller Rickenbacker… Det var fint og pyntelig og jeg skulle gjerne sett at bandet dro til litt mer innimellom. Det var glimtvis svært spennende ting som skjedde på scenen, men innimellom låt hun litt som en light-utgave av Feist. Dues plate, med den deilige tittelen “Kissing in public” (hør på Spotify) anbefales imidlertid. Jeg er overbevist om at hun har enda mer spennende ting på lager framover.
Skjelvekommode
Fra John Dee gikk ferden videre til Revolver der vi rakk å få med oss en del av konserten til Little Hands of Asphalt. Det låt ganske pent og pyntelig, og jeg registrerte flere fengende popsanger fra scenen. Jeg er glad i det meste som er folk- og countryinspirert, men foretrekker det mer skranglete innen sjangeren. Debutalbumet “Leap Years” har mange finfine sanger og kan også sjekkes ut på Spotify.
Da Skjelvekommode entret den samme scenen etterpå mistet jeg Løyning i vrimmelen, men oppdaget steelgitarguru Arne Skage (@skage). Vi forflyttet oss helt fram for å se Tønes og gjengen spille minst like bra som de gjorde da de debuterte på Martinique i Stavanger for litt over en uke siden. Den konserten omtalte min tidligere kollega Leif Tore Lindø på sedvanlig fargerikt vis i sin anmeldelse i Aftenbladet. Jeg må innrømme at det var jeg som var den engasjerte sidemannen han omtaler i anmeldelsen, og slutter meg selvsagt til hyllesten. Tønnesen og Strømstad sitter på en gullgruve av melodier, harmonier og ikke minst herlige tekster, og jeg gleder meg som en liten unge til platen deres kommer ut. (Les også bloggposten “Tønes for nybegynnere“)
Jeg har tidligere fortalt litt om hva jeg synes om Susanne Sundførs kommende album, og i likhet med veldig mange andre var jeg meget spent på hva hun ville servere på sin konsert på Sentrum Scene torsdag kveld. Skage og jeg småløp i Oslo-slapset og rakk å få med oss fire sanger av konserten. Det var mildt sagt mektige greier. Jeg var litt bekymret for hvordan de intrikate og lekkert arrangerte låtene fra den kommende platen ville låte live, men den bekymringen kunne jeg spart meg. To korsangere var hentet inn slik at de utsøkte harmoniene var på plass, og en engasjert Lars Horntvedt holdt det hele sammen som energisk kapellmester. Det eneste jeg hadde å utsette på konserten var lydnivået som nesten var smertefullt høyt. Det greide imidlertid ikke å overskygge magien som Sundfør leverte. Tittelkuttet og singlen “The Brothel” ble mottatt med en voldsom entusiasme fra publikum, og avslutningen “Turkish Delight” var storslått og levert med en nerve det er lenge siden jeg har sett fra en scene. Her er det bare å bestille billetter til den kommende Norges-turneen, folkens. Dette bør dere ikke gå glipp av. (Les gjerne også den fine konsertoppsummeringen fra Dagbladets Sven Ove Bakke, og sjekk ut denne utsøkte bildeserien fra konserten.)
Spotify-listen med februar-oppdagelser er oppdatert med en del nye ting. Jeg sydde nylig sammen en musikalsk god morgen-liste som kan være fin til fredelige morgenstunder. Siden snøen ikke ser ut til å forsvinne med det første kan vi også varme oss med mine sommerfavoritter. Facebook-gruppen #Musikktips har rundet 380 medlemmer, noe jeg synes er stor stas. Der ramler det stadig vekk inn veldig mange gode tips fra folk med særdeles god musikksmak.
Etter sånne konserter er det liten vits i å gå ut å lete etter mer. Jeg fant tilbake til nevnte Løyning, som hadde fått selskap av Erlend Ropstad. Ropstad kommer etter sigende med ny plate i sommer, og det lille jeg har hørt lover meget bra. Kvelden ble som seg hør og bør avsluttet med kebab på en av hovedstadens mange tilbud innen den matsjangeren. Og siden jeg har nevnt både Løyning og Ropstad her kan det kanskje være på sin plass å avslutte første del av Bylarm-oppsummeringen med en nydelig bildeserie tonesatt av sistnevnte:
Takk for det. Skal forsøke å få ut del 2 kjapt :)
veldig bra oppsummering! så lydverket har posta et ti-talls artikler fra bylarm, men det ble rett og slett litt for mye for meg å lese..