De som passerte avdelingen der jeg er plassert i det store mediehuset til Aftenbladet fikk se noe merkverdig mandag morgen denne uken. Tre voksne mennesker satt på hver sin pult i det åpne kontorlandskapet med hvert sitt sett med øretelefoner og nikket i takt mens de smilte usedvanlig bredt. De tre menneskene der var snakk om var @teikill, @idioten og undertegnede, og for utenforstående må det ha sett ganske spesielt ut. Selv om jeg ble flyttet fra kulturjournalistene i kulturavdelingen til webutviklerne i utviklingsavdelingen i januar er jeg altså fremdeles omgitt av svært  musikalsk oppegående mennesker.

Årsaken til vår felles begeistring var den nye platen til tidenes beste norske rockeband, Motorpsycho. Vi oppdaget via Twitter at “Heavy Metal Fruit” var lagt ut på den norske Spotify-konkurrenten Wimp, og vi satte det på så godt som samtidig på våre respektive maskiner. I starten lurte jeg på om noe var galt med enten Wimp eller maskinen min, for jeg hørte ikke annet enn svak støy. Det samme fenomenet oppdaget min kollega og Rogalands offisielt niende beste gitarist Tormod Eikill (@teikill). Han holdt de som var interessert i Motorpsycho-albumet oppdatert via Twitter, og erklærte tidlig at “åpningen på det nye Motorpsycho-albumet er så lav at tinnitusen min overdøver det lett: Tinnitus-Motorpsycho 1-0!“. Etter rundt et minutt med relativ stillhet sparket imidlertid rockemonsteret Motorpsycho igang “Starhammer (feat. The Electric Psalmon)”. Da kikket jeg over kanten av skjermen som skiller min pult fra Ola @idioten Hellands arbeidsplass for å se om han hadde oppdaget det samme som meg. Det hadde han. Han nikket fornøyd og gliste bredt.

Kollega Eikill, som er en smule mer rutinert enn oss andre, fortsatte Twitter-kommenteringen med å slå fast at “I love the sound of prog in the morning – it sounds like the 70s.” Deretter fortalte han verden at “på 70-tallet lå vi på golvet i fullt mørke når vi hørte på denslags“. Det kan godt tenkes. Selv ble jeg født i 1977, året da punkbølgen skylte over verden. Den progressive rocken var imidlertid ikke død da jeg ble født, selv om punkerne mente at den luktet sånn. Uansett har jeg satt meg nok inn i rockehistorien til å forstå når man blir utsatt for noe virkelig unikt.

Virkelig gode plater kan få deg til å smile, gråte og juble. Sånne opplevelser kan virkelig minne deg på hvorfor du egentlig bruker så ufattelig stor del av livet ditt på musikk. “Heavy Metal Fruit” er en slik plate. Jeg hører referanser til sykt mange plater og artister jeg virkelig elsker, samtidig som jeg nok en gang kan slå fast at ingenting i verden låter helt som Motorpsycho.

Da kollega Eikill hadde lyttet seg igjennom det én time, to minutter og ni sekunder lange angrepet på øregangene oppsummerte han det slik: “Der var platen ferdig. Føler jeg har reist langt nå!” . Jeg er helt enig. Albumet er virkelig en reise, og en anledning til å børste støv av noen av de egentlig verste flosklene vi som har syslet med musikkjournalistikk serverer når vi oppdager noe vi setter umåtelig stor pris på. Min tidligere kollega Thomas Brekke minnet meg på en del av disse klisjeene, og vi var egentlig skjønt enige om at begreper som “maktdemonstrasjon”, “overbevisende”, “proghimmelen og “grandiost” var ganske beskrivende for albumet.

Du kan høre “Heavy Metal Fruit” på Wimp. Albumet er i butikkene nå og tilgjengelig på iTunes. Nå har det også dukket opp på Spotify. Er du ukjent med Motorpsychos fantastiske musikalsk verden kan du sjekke ut min personlige best of Motorpsycho-liste.

Det eneste jeg er en smule bekymret over er at albumet satt så til de grader i hjertet på første gjennomlytting. Det er ikke alltid tilfellet med plater fra Motorpsycho. Bandet har gitt ut en bråte plater og EPer i de mange årene de har holdt på, og selv og det aller meste er langt over gjennomsnittet strålende er det ikke alt som sitter før etter mange gjennomlyttinger. Etter to døgns nesten kontinuerlig lytting er det imidlertid lite som tilsier at jeg skal gå lei.

Jeg oppdaget Motorpsycho for alvor i forbindelse med en konsert de holdt på ungdomsklubben Kulturmøllå i Sandnes for det som begynner å bli skremmende mange år siden. Som de idealistene de alltid har vært sneiet de innom ungdomsklubber med fri aldersgrense og alkoholforbud mellom jobbene de gjorde på landets etablerte konsertscener. Jeg er den dag i dag svært takknemlig for at de tok seg bryet med å spille for lave honnorarer på landets fritidsklubber. Ellers hadde jeg aldri fått oppleve å få øresus av å stå litt for nært inntil høytalerne da de blåste “Nothing To Say” utover publikum på Møllå i Sandnes.

Favorittalbumet mitt er fremdeles “Blissard” fra 1996. Venner og kjente av meg som også er fans av bandet har vidt forskjellige favorittalbum, og det har sikkert mye å gjøre med når de oppdaget dem. For meg var imidlertid det nevnte albumet en åpenbaring. Det var catchy men kompromissløst, det hadde mange fengende sanger med mange lag, det låt som ingenting annet jeg hadde hørt på den tiden og det inneholdt den avsindig bra sangen «S.T.G.». Den sangen vil trone øverst dersom jeg en eller annen gang skal sette sammen en liste over tidenes beste norske pop- og rocksanger. Maken til perfekt måte å bygge opp til rockeekstase har jeg aldri hørt.

Jeg benyttet begrepet “proghimmelen” litt tidligere i denne teksten, men jeg er ikke helt sikker på om jeg skal gidde å forsøke å plassere Motorpsycho i noen sjanger i det hele tatt. Vi snakker om mennesker med en genuin forkjærlighet for musikk som gjør nøyaktig som de vil og som er så heldige at de har en trofast fanskare som villig følger med på alle de musikalske utfartene de legger ut på. Den nevnte kollegaen Brekke vasset enda litt lenger ut i klisjélandskapet da han etter noen gjennomlyttinger av det nye albumet kom med følgende observasjon: “Merket jeg ble glad for at det fortsatt finnes folk som bare går hen og gjør akkurat det de vil.”

Det høres kanskje ut som en klam klisjé, men dersom du tar deg tid til å høre igjennom de over 20 minuttene av  “Gullible’s Travails (pt. I – IV)” kommer du ganske sikkert til å skjønne hva vi mener.

God reise!

Relaterte poster:

• 29/08/2010 -- Vintergjesten
• 29/07/2010 -- Fikk du med deg disse?
• 15/07/2010 -- Godlyd fra gutterommet
• 08/07/2010 -- Tilbake til fremtiden