des 10 2009

It’s coming on Christmas – they’re cutting down trees

For musikkjournalister og musikksynsere kan julen være en tung tid. Alle som har jobbet i en kulturredaksjon vet jo at plateselskapene begynner å pøse ut gamle og nye juleplater allerede i oktober. Bunkene med glinsende julesamlinger blir så store at man strengt tatt kunne lagt dem i den diger haug og brukt berget som et alternativt juletre. De digre bunkene gir uansett musikkjournalistene så dårlig samvittighet at de sporenstreks setter i gang med omfattende gjennomganger og terningvurderinger av utgivelsene. For sin egen mentale helses skyld lager musikkjournalistene også lister over tidenes beste juleplater. Tradisjonen tro konkluderer man så med at enten A Christmas Gift For You From Phil Spector eller Sufjan Stevens-samlingen Songs for Christmas er best.

Det er selvsagt veldig lett å harselere med alle artistene som reiser fra kirke til kirke for å skape julestemning i desember. Jeg kunne skrevet en lang bloggpost om de kunstneriske motivene som ligger bak resirkuleringen av julesangene, og ikke minst inntektene disse konsertene genererer.  Siden høytiden maner til storsinn og hjertevarme skal jeg imidlertid forsøke å la kynismen ligge og heller rote fram noen juleklassikere jeg faktisk har satt pris på opp igjennom årene.

I barndomshjemmets vinylsamling var det veldig mye rart. Da jeg ble gammel nok til å operere stereoanlegget for egen maskin var en av mine største favoritter en juleplate. Albumet var «Glad Jul» av Dizzie Tunes, og inneholdt en fin miks av humor, oversatte amerikanske juleklassikere og en god del virkelige svisker. Jeg aner ikke hvor tradisjonen med å bruke ekorn, mus og andre gnagere i julesammenheng stammer fra, men Dizzie Tunes hadde sine egne slike heliumsvarianter i form av musene Trill og Trall. Disse egentlig ganske irriterende dyrene sørget for komiske avbrudd etter hvert som Yngvar Numme croonet seg igjennom julesangene. Jeg elsket den platen, og ifølge min mor spilte jeg den nesten uavbrutt fra desember til april i flere år. Tekstene på disse julesangene var ikke så lette å få med seg for en fire-femåring, og jeg skjønte for eksempel lite av tekstlinjer som «vojikke snømann hen.» Slike detaljer var imidlertid ikke så vesentlige der jeg satt med digre øreklokker og sang med.

#Musikktips: Platen gir meg mer enn et snev av julestemning i dag også, og en del av sangene kan sjekkes ut på Spotify og Wimp. Jeg har selvsagt satt sammen min egen juleliste på Spotify og Wimp. Den spenner fra Elvis til Sinéad O’Connor, via The Chipmunks, Dolly Parton, KT Tunstall, Pretenders og nevnte Dizzie Tunes, til den beste julesangen av alle: Merry Xmas Everybody med Slade. Sjekk også ut Svartnissens julemusikktips og den fortreffelige julelyden til @Vidunderfull. 

Via Twitter og Facebook har jeg også fått tips om andre samlinger. Her er en omfattende julesamling satt sammen av @PalHivand. Anbefaler også denne glimrende julelisten som er satt sammen av @RamblinO på Stavangers musikkbibliotek. Du kan også kose deg med listen Jul i stuggu av @ingveaalbu. Jeg fikk og en litt mer hardslående liste fra Thomas Korneliussen. Har du flere? Legg gjerne inn lenker og beskrivelser i kommentarfeltet.

En litt ukjent juleplate jeg anbefaler på det varmeste er «Christmas» av Chris Isaak. Den ble gitt ut i 2004, og det er en deilig honkytonkjulesamling. Isaak er også en av de få artistene som kan synge Blue Christmas og komme fra det med æren i behold. Trenger du et alternativ til det mest sukkersøte kan du trygt stole på Isaaks samling. (Sjekk en smakebit på YouTube). En mer alternativ samling som også anbefales er Maybe This Christmas Tree der artister som The Polyphonic Spree og The Raveonettes sprer julestemning. Her i Stavanger ble det også gitt ut en finfin samling med nyskrevne julesanger fra lokale artister for noen år siden. Samlingen heter «(Not Just) Another X-mas Album», og der anbefaler jeg særlig den bånntriste Santa’s Misery av Mayflies. (Hør på Spotify eller Wimp). Plateselskapet som er ansvarlig for julesamlingen, CCAP, har også laget fine julelister som finnes både på Spotify og Wimp.

Jul er imidlertid mer enn svulstige julesanger, ribbefett og harde pakker. En tilbakevendende juleklisjé er de mange påminnelsene om at «vi må tenke på de mange som er ensomme i julen.» Joni Mitchell var garantert en av de mange ensomme da hun skrev det som må sies å være en av de aller vakreste julesangene:

«It’s coming on Christmas
They’re cutting down trees
They’re putting up reindeer
And singing songs of joy and peace
Oh I wish I had a river
I could skate away on»

Mitchells kjærlighetshistorie er vakker og sørgelig, og River  har etter hvert blitt en moderne juleklassiker.

Det er imidlertid ikke bare Joni Mitchell som kan kunsten å servere bittersøt motvekt til all den glinsende julegleden. Death Cab For Cutie greide det samme da de laget sin versjon av Christmas (Baby Please Come Home) for noen år siden. Sangen er egentlig ganske utslitt, men Ben Gibbard og resten av bandet tilførte et ekstra lag med vemod. Da jeg surfet rundt for å lete etter en lenke til sangen kom jeg over en kornete, hjemmelaget og veldig søt video noen hadde laget til sangen. Vedkommende kommenterte sangen slik:

It’s about missing someone and wishing they were with you for the holidays. But I didn’t think it was that difficult of a concept to grasp…

Share on Tumblr

Relaterte poster:

By Øyvind Berekvam • Musikklister, Ymse • 14 • Tags: , , , , , , , , , , , , , , , ,