nov 4 2009

Den melankolske varianten

I mai satte jeg meg fore å finne ut hvorfor det tilsynelatende er lettere å finne triste, sinte og vemodige kjærlighetssanger enn positive, optimistiske og rørende. Jeg dristet meg også til å ramse opp de ti beste positive kjærlighetssangene, og endte opp med Lennons Love på topp. Da jeg publiserte den nevnte bloggposten var låtskriveren Tor Salomonsen en av de som kommenterte den. På spørsmålet hvorfor er det lettere å finne triste, sinte og vemodige kjærlighetssanger enn positive, optimistiske og rørende?, svarte han følgende:

- De triste, sinte og vemodige sangene er ofte ganske rørende, så spørsmålet ditt er ikke helt presist. Men, ofte er det sånn at sanger som bare feirer den kjærligheten som er (istedet for den som har vært eller kanskje skal komme) har lett for å bli endimensjonale og uspennende. Sanger trenger kontrast som en kriminalfilm trenger en skurk.

Det synes jeg var usedvanlig godt sagt.

#Musikktips: Leserne av den nevnte bloggposten resulterte i den omfattende Spotify-listen Positive kjærlighetssanger og tilsvarende på Wimp. I anledning denne bloggposten har jeg oppdatert den motsatte listen, Triste kjærlighetssanger (finnes også i Wimp.)

Å begrense seg til ti sanger i den melankolske varianten viste seg å være en umulig oppgave. Dermed ble dette resultatet:

De 20 tristeste kjærlighetssangene:

20. «My Idea» – Evan Dando
- Dando hadde alt, og han rotet bort det meste. På den ufortjent oversette platen «Baby I’m Bored» synger han denne fantastiske visen om en mann som har innsett at forholdet går mot slutten. Det er bare én siste tjeneste han ønsker seg fra henne: «Can we pretend that it was you on the receiving end? Tell our friends that it was my idea?»

19. «Diamonds and rust» – Joan Baez
- Baez slår tilbake mot eks-kjæresten Dylan i det som er hennes største bragd som låtskriver. «Yes, I once loved you dearly. And if you’re offering me diamonds and rust. I’ve already paid.» Ouch.

18. «No face, no name, No number» – Traffic
- En glemt perle fra debutalbumet til Steve Winwoods Traffic. Hovedpersonen leter etter en kvinne, og som tittelen indikerer har hun verken ansikt, navn eller nummer. Og han vet at han ikke vil finne henne.

17. «Remorse Code» – Richard Hawley
- Hawley ga ut sitt sjette og hittil beste album tidligere i år. Et mørkt, personlig og ganske så trist mesterverk med Remorse Code som det absolutte høydepunktet. Innspilt i et take. Fantastisk.

16. «Sound of Lies» – The Jayhawks
- De som påstår at The Jayhawks sluttet å fungere som et kreativt kollektiv etter at Mark Olson sluttet kan umulig ha hørt denne. Gary Louris serverer sin mest hjerteskjærende tekst og leverer den med en stemme så fylt av smerte at det egentlig er et under at han greide å fullføre den. «The sound of lies rings funny against the truth.»

15. «Withered & Died» – Richard & Linda Thompson»
- Ah. «Silver moon sail up and silver moon shine on the waters so wide, waters so wide.» Muligens ikke en trist kjærlighetssang i direkte forstand. Men likevel en sang om knuste drømmer som overgår det meste. Jeg skulle inderlig ønske at flere oppdaget det utrolige albumet «I want to see the bright lights tonight.»

14. «Green Eyes» – Nick Cave & The Bad Seeds
- Cave har aldri vært spesielt munter, men på «The Boatman’s Call» tok han virkelig kaka. Desperate Green Eyes er det mest ekstreme eksempelet fra en plate som konkurrerer med «Blood on the tracks» om å være tidenes break up-album.

13. «Hot Burrito #1″ – The Flying Burrito Brothers
- Et av de mange høydepunktene i den korte karrieren til Gram Parsons: «I’m your toy. I’m your old boy. But I don’t want no one but you to love me.»

12. «Accidentally Like A Martyr» – Warren Zevon
- Zevon var heller aldri utpreget sorgløs, og her er en av hans mest vemodige komposisjoner. Og dette må da være en av tidenes beste sangtitler?

11. «I think it’s going to rain today» – Randy Newman
- Denne har blitt innspilt av utallige artister, men ingen greier å formidle den massive ensomheten så intenst som det Newman selv gjorde på debutalbumet i 1968.

10.»If you see her say hello» – Bob Dylan
- En slik liste ville selvfølgelig ikke være komplett uten en sang fra «Blood on the tracks.» De fleste sangene fra den platen kunne strengt tatt vært med her, men jeg er spesielt svak for denne ettersom det er en av de få sangene der Dylan ikke er bitter. Her er det mer vemod enn sinne, og han er storsinnet nok til å ønske henne alt godt: «Oh, whatever makes her happy, I won’t stand in the way.»

9. «Blue» – Lucinda Williams
- Williams er en fantastisk låtskriver som har blottlagt seg selv på inderlig vis i mange sanger. Her er en av hennes aller vakreste og mest vemodige. Hun finner trøst i de blå stemningene: «You can count your blessings. I’ll just count on blue.»

8. «Broken things» – Julie Miller
- Julie Miller er kanskje mest kjent som kvinnen som skrev All My Tears. Hun har imidlertid også gitt ut en rekke glimrende soloplater og plater sammen med ektemannen Buddy. Let deg fram til albumet «Broken Things» dersom du er sugen på lekker americana med intense tekstlinjer som dette: «You can have my heart – If you don’t mind broken things.»

7. «Lost Cause» – Beck
- Det overrasket mange da Beck la ironien til side og presenterte denne sørgmodige platen for verden. «I’m tired of fighting for a lost cause,» sang han og viste verden at det faktisk fantes en sjel under all staffasjen. Og et knust hjerte.

6. «Doomed» – Ron Sexsmith
- Det er sikkert noen som greier å tolke denne sangen positivt. Han synger den imidlertid på en så trist måte at det ikke er lett å oppdaget håp der:

«Can’t believe our luck sometimes.
Anyway things will fall apart
And somedays it seems as though
We were doomed from the start»

5. «I just don’t think I’ll ever get over you» – Colin Hay
- Mannen som tidligere var mest kjent som sangeren i Men at Work nådde et nytt publikum da denne sangene fikk plass på soundtracket til «Garden State.» Tittelen sier vel det meste her. Nydelig sang.

4. «Om du lämnade mig nu» – Lars Winnerbäck og Miss Li
- Winnerback har etter hvert gitt verden mange strålende plater og nydelige sanger. Denne er imidlertid i en klasse for seg. Sjekk også ut den nydelige versjonen i dokumentarfilmen «Solen i ögonen,» der den stakkars duettpartneren Miss Li ikke greier å holde tårene tilbake.

3. «I want you» – Elvis Costello
- Costello har laget mange aggressive og sinte sanger. I denne sangen greier han å presse inn alle de vonde følelsene som forbindes med et brudd på under sju minutter. Sinne, sorg, hat, bitterhet, lengsel, og vemod

2. «Always on my Mind» – Willie Nelson
- Denne sangen har også blitt innspilt av hundrevis av artister. Versjonen som Elvis gjorde i 1972 er nok mest kjent. Kongen greide imidlertid ikke å dra ut essensen på samme måte som Willie Nelson gjorde. Der Elvis framfører sangen som en svulstig hyllest til en tidligere elsker får Nelson samme sang til å høres ut som det aller tristeste du noensinne har hørt.

1. «Love Hurts» – Gram Parsons & Emmylou Harris
- Nazareth har fått lov å herje med denne praktfulle sangen lenge nok. Det er på tide å ta den tilbake. Ingen vil noensinne komme i nærheten av å formidle smerte og sorg på samme fantasiske måte som Emmylou og Gram gjorde her. Vakkert.

By Øyvind Berekvam • Musikklister • 7 • Tags: break up, break up songs, De 20 tristeste kjærlighetssangene, Emmylou Harris, fine sanger, Gram Parsons, Musikklister, skilsmisse, Spotify, Spotifylister, triste kjærlighetssanger, triste sanger