jul 28 2009
2009: Årets beste plater – så langt
Vi skriver slutten av juli, og det er på tide å oppsummere plateåret så langt.
En bråte spennende plater har sett dagens lys, og gledelig nok er det flere debutalbum som skiller seg positivt ut (Broken Records, The Leisure Society, Blue Roses). Dette er ekstra gledelig ettersom gamle helter som Bob Dylan og spesielt Neil Young skuffer totalt. Youngs plate av året tilhører det absolutte bunnsjiktet i hans produksjon, og Dylans trege bluesplate kan også forbigås i stillhet. Andre relative storheter som Wilco og Doves skuffer imidlertid ikke. Det er fremdeles en hel del plater jeg ikke har fått hørt skikkelig på så den endelige listen ved slutten av året kommer sikkert til å se annerledes ut. Og før noen begynner å klage: Nei, jeg har ikke fått taket på Animal Collective, og synes foreløpig ikke den nye platen til Grizzly Bear er så fantastisk som mange hevder.
Her er mine 40 favoritter så langt. Hva er dine?
1. Broken Records – Until the Earth Begins to Part
- Fantastisk debut fra det skotske bandet. Har med rette blitt sammenlignet med Arcade Fire. Albumet er gjennomgående storslått men med nok kanter og utfordringer til at det unngår å bli pompøst. Les også Skotsk musikalsk medisin.
2. Iron & Wine - Around the Well
Det sier litt om styrken til Sam Beam at en samling av uutgitte spor og rariteter lang på vei overgår andre artisters vanlige utgivelser. Skremmende bra.
3. Yeah Yeah Yeahs – It’s Blitz
- Lite å utsette på dette. Et syvmilssteg i retning verdensherredømme. Et popmesterverk som flommer over av kreative innfall, gode sanger, lekne arrangementer og passelige doser arroganse.
4. Gossip – Music for men
- Svært overbevisende sjangerlek fra Beth Ditto & Co. Litt punk, litt soul, en dæsj disco, og framfor alt en herlig arrogant innstilling til alt og alle.
5. Anna Järvinen – Man var blant Molnen
Aldeles nydelig. Lite annet å si enn det. «Natmusik» er uendelig vakker.
6. Doves – Kingdom of Rust
- Maktdemonstrasjon. Deres beste så langt. Strålende at Doves slår til i et år der Elbow ikke gir ut plate.
7. Elvis Perkins – In Dearland
Perkins imponerte meg med den flotte debuten «Ash Wednesday» i 2007, og oppfølgeren skuffer ikke. Liker du Ray Lamontagne kommer du til å elske denne. Høydepunkt: Den fantastisk storslått triste 123 Goodbye.
8. Wilco – Wilco (The Album)
- Det meste av den unødvendige eksperimenteringen er lagt på hylla, og Jeff Tweedy konsentrerer seg om det han gjør aller best: Å skrive og framføre fantastisk flotte, triste, sjarmerende, vemodige og tidløse sanger. Jeg er en av de som hardnakket mener at «Summerteeth» er bandets aller beste album, og deler av popstemningen fra den platen er tilbake på årets utgivelse. God grunn til å glede seg til Øya-festivalen!
9. U2 – No line on the Horizon
- Jeg skjønner ikke helt hvorfor denne platen ikke fikk mer ros da den kom tidlig i år. Jeg holder den som det mest spennende de har gjort siden mesterverket «Achtung Baby«. Et søkende og stemningsfylt album fra et band som fremdeles tør å utfordre seg selv og fansen. At Lanois og Eno har bidratt på låtskriversiden hever selvsagt også kvaliteten.
10. Antony & The Johnsons – The Crying Light
Vakkert, vakkert og vakkert. Som vanlig. De som fremdeles er i tvil om mannens geni bør sjekke ut sangene Epilepsy is Dancing og One Dove ved første anledning.
11. Felice Brothers – Yonder is the Clock
- Skranglete, sjarmerende og av og til småtrist countryfolk. Mange perler på denne platen, men aller best er Boy from Lawrence Country
12. Camera Obscura - My Maudlin Career
- Deilig sommerpop. Som et litt mer lystig Cowboy Junkies. Swans er perfekt til late sommerdager.
13. Blue Roses – Blue Roses
- Laura Groves lager nydelig og stillferdig musikk under navnet Blue Roses. Svært så lovende debut.
14. Great Lake Swimmers – Lost Channels
- Lekkert. Lavmælt og vakker fjerdeplate fra det kanadiske bandet. Mer atmosfære og større lydbilde enn tidligere. Det kler dem. Beste låt: Stealing Tomorrow.
15. Peaches – I Feel Cream
Peaches ser ut til å ha oppdaget gleden med å lage lekre, catchy og svært så dansevennlige små poplåter, og den nye platen bugner over av slike. «Talk to me» og «Lose you» vil med stor sannsynlighet havne høyt oppe på listen over årets beste popsanger. Les også Sex-fiksert fersken og trønderrock.
16. El Caco – Heat
- En kraftsalve av en plate. Årets beste norske rockealbum så langt. Høydepunkt: The Manual
17. The Pains of Being Pure at Heart – The Pains of Being Pure at Heart
Skamløs drømmepop fra et band som høres ut som om de er de ivrige nevøene til Teenage Fanclub eller USAs svar på The Delays.
18. Kasabian – West Ryder Pauper Lunatic Asylum
- Årets snåleste albumtittel? Kasabians jevneste og beste album. Høydepunktet er den herlige rockeren Fast Fuse.
19. Andrew Bird - Noble Beast
- En strålende låtskriver med noen aldeles fortryllende tekster. De uinnvidde bes sjekke ut sporene The Privateers og Souverian fra hans siste album.
20. Scott Matthew – There is an ocean that divides…
- Spennende plate fra en særpreget artist et eller annet sted mellom Scott Walker, Tom Waits, Van Morrison og Ray Lamontagne. En liten skatt der Ornament er det absolutte høydepunktet.
21. Ben Harper & the Relentless 7 – White Lies for dark times
- Ah. Harpers rockehjerte banker. Deilige småskitne rockesanger kledd i et 70-tallslydbilde som passer sangene og stemmen hans usedvanlig godt. En sånn plate som Lenny Kravitz ga ut for 20 år siden…
22. The Leisure Society – The Sleeper
- Britene levde opp til forhåndshypen med denne debutplaten. Lekre og lett naive poplåter i fleng. Sjekk spesielt ut A Matter of Time og Save it for someone who cares. Et band vi forhåpentligvis får mye glede av i framtiden. Les også Dvaske esler og skamløs pop
23. Metric - Fantasies
Kanadisk indierock av det særdeles fengende slaget. Beste spor: Sick Muse
24. Maria Taylor – LadyLuck
- Taylor er mest kjent fra de flotte platene hun ga ut med ultrastillferdige Azure Ray, men soloplatene hennes er også finfine. På årets album har hun også oppdaget gleden med å lage fengende popsanger. Sjekk ut sommerlige «Cartoons and forever plans». Hør på MySpace.
25. Jaqueline – Cape Horn
Enkelte anmeldere har ment at bandet har blitt softere på denne platen, men jeg vil heller si at et av Norges beste rockeband har blitt mer varierte og en smule mer sofistikerte. Blytunge «Nomad» er min favoritt.
26. I Was a King – I Was a King
- Lite å si om denne som ikke allerede er sagt tidligere. Kritikeryndlinger. Ikke fullt så ekstatisk bra som enkelte av anmeldelsene skulle tilsi, men meget overbevisende likevel.
27. Regina Spektor – Far
- Spektor blir stadig bedre, og årets album er spekket med flotte låter og snurrige tekster. Fremdeles litt for ujevnt, men nok høydepunkter til å holde interessen opp lenge.
28. The Low Anthem – Oh my God, Charlie Darwin
- Stemningsfylt folkalbum med vakre harmonier. De mer rocka låtene trekker ned, men de kan heldigvis lukes ut på Spotify eller iTunes. Liker du Fleet Foxes og Bon Iver liker du dette.
29. Vetiver – Tight Knit
- Mer avslappende folkinspirert rock fra amerikanske Ronnie Lane-fans. Et band flere bør oppdage. Høydepunkt: More of this.
30. Dan Auerbach – Keep it hid
Fortreffelig soloplate fra mannen som er mest kjent fra The Black Keys. Fra skitten analog blues i When I Left the Room til vakre viser som When the Night Comes.
31. The Boy Least Likely To – The Law of the Playground
Rolling Stone Magazine mente at The Boy Least likely to var lyden som ville oppstå «if all your childhood stuffed animals got together and started a band». Treffende beskrivelse. A Balloon on a broken string er den festligste popsangen jeg har hørt på mange år. Hør på MySpace. Les også «En musikalsk fredagsfest«
32. KaiserCartel – March Forth
Indiefolkpop fra New York: Gutt møter jente. Gutt og jente lager sanger. Gutt og jente blir kjærester. Gutt og jente lager fin plate sammen.
33. Bruce Springsteen – Working on a dream
- Ikke så bra som «Magic», men et mer enn godkjent og ganske så popete album fra Sjefen.
34. Miss Li – Dancing the whole way home
- Jeg oppdaget henne via samarbeidet med Lars Winnerbäck, men hennes engelskspråklige lett naive pop står støtt på egne bein. Sjarmerende tekster.
35. Karin Park – Ashes to Gold
- Årets positive overraskelse? Lekkert og sofistikert. Hun synger bedre enn noensinne, og med mange gode samarbeidspartnere har resultatet blitt et kjølig og smart popalbum spekket med strålende låter.
36. Mastodon – Crack the Skye
- Joda. Mektig som bare det, og til og med jeg har latt meg overbevise om at dette er svære greier. Den ender nok høyere oppe på lista etter hvert, men det er et album det tar lang tid å fordøye. Jeg har såvidt kommet igang…
37. The Boxer Rebellion – Union
- Liker du band som Interpol og Editors kommer du til å sette pris på denne. Platen er bare gitt ut gjennom iTunes.
38. William Hut - Silent Hum
Stemmen hans er like nydelig som alltid, og etter et par dagers lytting tør jeg påstå at den nye platen er hans jevnt over beste hittil. Hør på Spotify:
39. J. Tillman – Vacilando Territory Blues
- Fint og lavmælt fra Fleet Foxes-trommis.
40. Aidan Moffat – How to get to heaven from Scotland
- Snålt og skakt som ventet. Veldig ujevnt, men Big Blonde er noe av det mest sjarmerende jeg har hørt hittil i år.
Berekvam.com » De 50 beste platene i 2009
okt 18, 2010 @ 21:14:44
[...] jeg oppsummerte det første halvåret av 2009 musikalsk gledet jeg meg over at flere debutalbum skilte seg positivt ut (Broken Records, The Leisure [...]
jul 28, 2009 @ 11:37:34
Det er virkelig mye bra her. Selv har jeg falt fullstendig for Noble Beast av Andrew Bird. Også Around The Well av Iron & Wine, men det er aller mest på grunn av The Trapeze Swinger, en helt utrolig sang. Jeg har også blitt litt glad i det nye albumet til Wilco. Det er en del jeg ikke har hørt noe særlig på her, men det virker som du har en musikksmak som jeg kan like, så jeg skal sjekke det ut. :)
jul 28, 2009 @ 11:43:10
Ja, «Noble Beast» er kanon. Sjekk også ut de to foregående platen hans. Fantastiske greier. Originalt og stilig med veldig gode tekster.
Når det gjelder Iron & Wine hadde jeg hørt en del av de uutgitte sangene tidligere, men langt i fra alle. «God made the automobiles» er min favoritt. Lekker låt. Wilco-plata er også storveis, men nå har jeg nettopp fått tak i den siste til Son Volt, og den høres mektig bra ut.