okt 31 2009

Scary Monsters (and Super Creeps)

Uansett hva man mener om de siste årenes import av den amerikanske Halloween-feiringen, så er det en fin anledning til å kikke litt på et knippe skumle sanger.

En av de første sangene som virkelig skremte vannet av meg i barndommen var Michael Jacksons Thriller. Sangen er i grunnen ikke særlig skremmende i seg selv, men monologen som dukket opp etter bridge-partiet fikk det til å gå kald nedover ryggen på meg:

«Darkness Falls Across The Land
The Midnite Hour Is Close At Hand
Creatures Crawl In Search Of Blood
To Terrorize Y’awl’s Neighbourhood»

Brrrr… I sju-åtteårsalderen ante jeg selvsagt ingenting om at den fryktinngytende stemmen tilhørte skrekk-legenden Vincent Price. Da jeg først hørte sangen hadde jeg ikke sett den berømte videoen. Videoen var riktignok heller ingenting for lettskremte unger som meg, men den var ikke i nærheten av å være like skremmende som den første opplevelsen av stemmen til Price.

Som jeg tidligere har nevnt er Twitter en utømmelig kilde til musikktips og kreative innspill. Da jeg etterlyste skumle sanger i anledning Halloween her om dagen var responsen overstrømmende. Jeg startet den åpne Spotify-listen «Skumle sanger – Halloween spesial» med litt over ti egne forslag, og ved god hjelp fra mange musikkelskere teller den nå nesten hundre sanger. Listen finnes også i Wimp.

Jeg er svært lite glad i skrekkfilmer, og kan egentlig ikke skjønne hva som er så fascinerende med å frivillig la seg skremme fra sans og samling. Noen filmer i sjangeren har jeg imidlertid lidd meg igjennom, og den første sangen jeg la til på listen fikk et nytt publikum da den ble brukt i den første Scream-filmen i 1996. Nick Cave & The Bad Seeds har mange urovekkende sanger i katalogen, og «Red Right Hand» passet godt inn i filmen. Sangen har blitt en av hans mest populære, og heldigvis spilte han den da jeg endelig fikk sett Cave & Co i Oslo spektrum for noen år siden. Selv om den er ganske så skummel, er den imidlertid ikke den mest skremmende sangen på albumet den originalt ble gitt ut på. (Hør hele det fantstiske albumet «Let Love In» på Spotify). Den prisen går nok til Loverman. Cave starter ballet med «There’s a devil waiting outside your door» og The Bad Seeds setter stemningen ytterligere med svarlinjen «How much longer«. Creepy.

Det kom inn en bråte filmrelaterte sangforslag på Twitter utover dagen. Temasangen til «Ghostbusters» ble behørig lagt til, og det samme ble «Pet Sematary» med Ramones. Sistnevnte er for øvrig en av bandets verste låter, og passet i så måte godt til filmen. Stephen King gjør seg absolutt best på papir. Forslagene fra de fine folkene på Twitter var særdeles kreative. @heidi_ke foreslo «Death Valley 69» med Lydia Lunch og Sonic Youth, og @ingveaalbu påpekte aldeles korrekt at David Bowies «Scary Monsters (and Super Creeps)» fortjente en plass på listen. Dr Johns «Season of the Witch» ble foreslått av @LenaSG , og @hastarheim «La til et par låter fra Polly Jeans dritskumle White Chalk album«. Sistnevnte la også til «Bela Lugosi’s Dead» med det ikke spesielt lystige bandet Bauhaus.

Dagbladets @svenovebakke la også inn flere sanger av det skumle slaget på listen. Han tilførte «The House at Pooneil Corners» med Jefferson Airplane, og var også så kreativ at han la inn «Satan is Real» med The Louvin Brothers. Sangen er kanskje ikke så skummel i dag, men albumet kan skilte med det som sannsynligvis er et av tidenes drøyeste plateomslag. Det er i sannhet et plateomslag som kan skremme vannet av hvem som helst.

Enkelte påpekte at det ikke var særlig mye black metal på listen. Personlig kan jeg ikke helt skjønne hva som er så skummelt med den sjangeren. Bare se her:

Da synes jeg strengt tatt at den første virkelige metal-sangen er mye skumlere. Regnet, kirkeklokkene og tordendrønnet som leder inn i tittelsporet på debutalbumet til Black Sabbath er fremdeles et fryktingytende stykke musikk. Det er nesten 40 år siden albumet kom ut, men det låter like friskt og hardtslående i dag. For de av oss som tilbrakte noen på på musikklinje på videregående skole fikk sangen en ekstra dimensjon da vi lærte litt mer om toneintervallet som ble brukt i sangen. Jeg er ikke sikker på om Tony Iommi var klar over det da han satte sammen riffet, men det vi hører er altså Diabolus in Musica eller djevelens intervall på godt norsk…

Her er det skumle gitarriffet i et litt mindre skummelt format:

Dersom den skumle musikken ikke er nok så tillater jeg meg å anbefale tidligere kollega og filmanmelder Arild Abrahamsens fortreffelige gjennomgang av aktuelle skrekkfilmer på Aftenbladet.no. Selv beskriver han sin oppsummering slik: «Det er sendt ut noen spennings-DVD-er i antakelig rett avstand til den nye nasjonalfeiringen av Halloween, som stae mennesker framleis kaller Allehelgensdag på tross av at vi lever i et protestantisk land der man ikke har helgener, men mennesker med lav selvtillit.» Som vanlig svært fornøyelig lesning fra en av kulturjournalistikkens virkelige ordkunstnere.

Da gjenstår det bare å minne om den skumle Spotify-listen eller Wimp-listen og ønske alle en riktig skrekkelig Halloween-feiring!

By Øyvind Berekvam • Musikklister, Ymse • 6 • Tags: #skumlesanger, Black Sabbath, Djevelens musikk, halloween, Halloween Spotify, Halloween Wimp, metal, Michael Jackson, Musikklister, Nica Cave, Spotifylister, The Devil's Music, Thriller, Twitter, Wimp