Nye og gamle plater
Line Larsen har fylt debutalbumet sitt med små, søte, sjarmerende, lekne og melankolske perler som man umiddelbart ønsker velkommen inn i varmen.
Susanne Sundfør dominerte første del av 2010. Line Larsen kan fort komme til å dominere resten.
Jeg har hatt planer om å vie tid til en bråte nye plater de siste ukene, men i bilen eller bussen på vei til jobb eller ledige stunder i heimen har jeg til stadighet vendt tilbake til “Beneath This Burning Shoreline” av engelske Cherry Ghost.
Olav Larsen har puslet sammen et samlealbum det oser kvalitet av i ukens Helgelyd. Utgangspunktet for listen er at hele albumet sangene er hentet fra skal være av ypperste kvalitet.
Gled deg over mange musikalske skatter!
Sommeren er sjelden tiden for å oppdage nye plater. Musikkelskere, artister og bransjen er stort sett for opptatt med å kose seg på festivaler.
Det har imidlertid dukket opp en hel del finfine album i sommervarmen. Her er noen av de jeg har likt best, og en som skuffet meg en smule
En klok mann har sagt følgende om ny teknologi og musikk:
“The technology has benefits (everyone can make a record) which immediately leads to drawbacks (everyone does make a record)”.
Langt i fra alt som strømmer ut fra verdens gutterom er like bra. Debutalbumet til Perfume Genius er imidlertid et praktfullt stykke musikk.
Det er ikke mange som greier å låte så lekkert retro som Pete Molinari.
Den nye platen “A Train Bound for Glory” er ute nå, og den høres ut som den ble laget for over 50 år siden. På en god måte.
Se den ferske videoen, kjøp albumet og drøm deg tilbake til begynnelsen av 60-tallet.
Vi nærmer oss slutten av juni og det er på tide med en halvtårsoppsummering av musikkåret 2010.
Her er 40 album du absolutt bør sjekke ut.
God musikksommer!
Du kjenner sikkert følelsen. En ny plate surrer og går i bakgrunnen, mens du sysler med noe som egentlig er ganske mye viktigere. Plutselig hører du noe som fanger interessen.
Noe som pirrer sansene. En stemme som drar deg inn.
“Queen of Denmark” er en slik plate.
Asbjørn Slettemark fikk meg til å spille igjennom hele “Appetite for Destruction”, og jeg har etter hvert innsett at albumet er 80-tallets definitivt beste utgivelse.
Så kan dere bare komme med Smiths-sytingen, U2-gnålet og Metallica-fundamentalismen:)
Mannen som utgjorde store deler av lydsporet for somrene på begynnelsen av forrige tiår er tilbake.
Ed Harcourt har gitt ut årets sommerplate.
Jeg har oppdaget Galaxie 500 og funnet ut hvor mange av mine favorittband har stjålet veldig mye.
Lykkelig er den som oppdager musikalske skatter som dette!
Jeg har funnet et knippe nye plater som stormer, feier, smiler og smelter. I flere av disse utgivelsene blir somren til!
Nyt blant andre Rufus Wainwright, Dr. Dog, Jónsi og The Moons i varmen!




