Aktuelt

Aktuelt

Svarte gribber og hjemmebrent

Svarte gribber og hjemmebrent

Aldri hørt om Daniel Norgren sier du? Det hadde ikke jeg heller. Nå er han en av mine absolutte favorittsvensker.

Jenny Was a Friend of Mine

Jenny Was a Friend of Mine

Jenny Lewis og resten av Rilo Kiley har gravd i arkivene. Der har de funnet gull. Så kan man saktens lure på hvorfor Rilo Kiley aldri ble verdens største band. Eller lure på hvor lenge det er til comebacket. Og hva har egentlig Stephen King med et eventuelt comeback å gjøre?

Fløyelsrøsten

Fløyelsrøsten

Tore Meberg har gitt ut en deilig ny plate. Utgivelsen har funnet veien ut i verden uten brask og med bare en liten touch bram.

Et forsiktig steg ut av midtlivskrisen

Et forsiktig steg ut av midtlivskrisen

Man kan si mye om ironiske middelaldrende menn med heftige mustasjer og hang til støyrock, men spesielt skumle er de ikke. Nick Cave er nå heldigvis tilbake med sitt The Bad Seeds. Den nye platen mangler imidlertid en del på å nå opp til gamle høyder.

Et nytt liv

Et nytt liv

My Morning Jackets sjef Jim James har laget en sjarmerende, sær og søkende soloplate.

Triste sanger for kalde netter

Triste sanger for kalde netter

Hvor mange triste unge menn med akustiske gitarer trenger vi egentlig? Plass til en til? Slipp gjerne Night Beds inn i varmen.

Norskættet kremlyd fra Canada

Norskættet kremlyd fra Canada

Man finner mye rart på Internett. Årets oppdagelse så langt er en canadisk artist med det klingende navnet Leif Vollebekk.

Hardrockere på sommerfuglball

Hardrockere på sommerfuglball

Hva får man når man samler talentene til legender fra Dio, Deep Purple, Uriah Heep, Rainbow, Roxy Music, Whitesnake og mange fler? I 1973 ble resultatet en av tidenes særeste og beste barneplater.

Plater jeg elsker: Bluesmannens forvandling

Plater jeg elsker: Bluesmannens forvandling

Kelly Joe Phelps forvandlet seg fra bluesmørkemann til historieforteller. På sitt beste er han nå en perfekt blanding av Lyle Lovett og Tom Waits. Hans beste album gir meg gåsehud hver eneste gang jeg hører den.

Liv etter døden?

Liv etter døden?

Hvilken artist har på verst måte sviktet sitt talent? Rod Stewart eller Elton John? Elvis eller Phil Collins? Dave Grohl eller Chris Cornell? Heldigvis ser det ut til å finnes livskraft og kreativitet igjen hos noen av de nevnte.

Den motvillige superstjernen

Den motvillige superstjernen

Dire Straits er det minst sannsynlige stadionrockbandet i musikkhistorien. Mark Knopflers mumlevokal, smarte tekster og lekre gitararbeid passet egentlig aldri inn på de gigantiske scenene. Likevel var det nettopp der de havnet, som et resultat av en del fascinerende tilfeldigheter.
Jeg har elsket bandet og gitaristen siden barndommen.

En ekte sommerflørt

En ekte sommerflørt

Den selvtitulerte debutplaten til The Belle Brigade skriker ikke etter oppmerksomhet, og den blir aldri noen milepæl i musikkhistorien. Platen er imidlertid søt, sjarmerende og passe sommeryr. Akkurat slik en ekte sommerflørt skal være.

Cover me

Cover me

Å diskutere coverversjoner av kjente og ikke fullt så kjente sanger er en artig og stadig tilbakevendende øvelse for oss musikknerder. En god coverversjon kan løfte en sang og gi lytteren en helt ny inngang til den.

Her er noen av de aller beste.

Plater jeg elsker: – At paranoia’s poison door

Plater jeg elsker: – At paranoia’s poison door

Cat’s foot iron claw. Neuro-surgeons scream for more
At paranoia’s poison door. Twenty first century schizoid man

1991: Det store musikkåret

1991: Det store musikkåret

Har det aldri vært viktige år i rocken? Er det sant at rocken dør når du lage lister? Og er det slik at rock aldri er bra når du ser tilbake på den? Jeg synes ikke det. Med god hjelp fra The September When ser jeg tilbake på et av de aller viktigste årene i musikkhistorien – 1991.