Plater jeg elsker

Plater jeg elsker

Plater jeg elsker: Bluesmannens forvandling

Plater jeg elsker: Bluesmannens forvandling

Kelly Joe Phelps forvandlet seg fra bluesmørkemann til historieforteller. På sitt beste er han nå en perfekt blanding av Lyle Lovett og Tom Waits. Hans beste album gir meg gåsehud hver eneste gang jeg hører den.

Plater jeg elsker: Dronningens drømmelandskap

Plater jeg elsker: Dronningens drømmelandskap

Kombinasjonen av svevelydene til Daniel Lanois og stemmen til Emmylou Harris var vidunderlig. Wrecking Ball er sannsynligvis på topp 10-listen over de platene jeg har spilt mest i livet.

Plater jeg elsker: – Rotehodets mesterverk

Plater jeg elsker: – Rotehodets mesterverk

Whiskeytown var et av mine absolutte favorittband på 90-tallet. Mesterverket deres skinner like sterkt 15 år etter.

Plater jeg elsker – Neil for nybegynnere

Plater jeg elsker – Neil for nybegynnere

MTVs Unplugged-bonanza på 90-tallet gav oss mange rare opplevelser og noen få gullkorn. Neil Youngs variant i serien var en av perlene. Selv om han hatet den selv…

Plater jeg elsker: – Nøffenøff i kloroform

Plater jeg elsker: – Nøffenøff i kloroform

Australsk kengurustemme og mongolsk strupesang går aldri av moten. Fiskepudding! Lakrisbåter! er utvilsomt det beste av alt det geniale Knutsen & Ludvigsen ga oss.

Plater jeg elsker: – Dylans mektige melodier

Plater jeg elsker: – Dylans mektige melodier

Det har alltid irritert meg at Dylans melodier blir oversett. Jeg våger å påstå at ingen andre av hans klassiske plater har så mange fenomenale melodier som ”Street-Legal”. Det er ikke mange dylanologer som trekker fram det albumet, men det vil alltid trone øverst på min favorittliste.

Plater jeg elsker: – Ingen trøst fra Feist

Plater jeg elsker: – Ingen trøst fra Feist

Feist er vel blant de minst sannsynlige superstjernene der ute. Hun opererer tross alt i et landskap som ligger milevis fra der de som programmerer spillelistene på verdens mainstreamradiostasjoner befinner seg. «Metals» er allerede en klassiker. Det er intenst. Det er nattemørke. Og det er en nerve i verket som griper tak.

Plater jeg elsker: – Mørkemannens aller mørkeste

Plater jeg elsker: – Mørkemannens aller mørkeste

Det er gitt ut mange klassiske break up-album, og vanligvis setter de fleste rockehistorikere Dylans «Blood on the Tracks» aller øverst. Personlig synes jeg Nick Caves mesterverk «The Boatman’s Call» er, om mulig, enda tristere. Som han synger: «Out of sorrow entire worlds have been built. Out of longing great wonders have been willed».

Plater jeg elsker: – Den morsomste konsertplaten

Plater jeg elsker: – Den morsomste konsertplaten

Liveplatenes storhetstid er forlengst forbi. Det kan imidlertid ofte være artig å bevege seg tilbake til 70-tallet og lytte litt til de mange klassiske konsertplatene som kom ut på den tiden. Frank Zappa ga ut utallige konsertalbum i løpet av karrieren. «Fillmore East, June 1971″ er muligens ikke den aller beste, men den er definitivt den morsomste.

Plater jeg elsker: – The river to the ocean goes

Plater jeg elsker: – The river to the ocean goes

Jeg har aldri vært noen innbitt fan av R.E.M. En av platene deres holdt imidlertid humøret mitt oppe gjennom en hel sommer.

Plater jeg elsker: – At paranoia’s poison door

Plater jeg elsker: – At paranoia’s poison door

Cat’s foot iron claw. Neuro-surgeons scream for more
At paranoia’s poison door. Twenty first century schizoid man

Plater jeg elsker: En perle fra skattekisten

Plater jeg elsker: En perle fra skattekisten

Nå som det er så enkelt å skaffe seg tilgang til musikk via et tastetrykk kan det være på sin plass å gi noen av dere musikkelskere en liten utfordring. En av de virkelige ukjente juvelene i samlingen min er den amerikanske singersongwriteren David Munyon.

Plater jeg elsker: Kjærlighetstunnelen

Plater jeg elsker: Kjærlighetstunnelen

Musikkjournalister er som kjent svært glade i etablerte sannheter. På et sentralt område i rockehistorien tar jeg imidlertid dissens, nemlig på spørsmålet om hva som er det aller beste albumet Bruce Springsteen har laget.

Paul is not dead

Paul is not dead

Stakkars Paul McCartney. Den eneste feilen han gjorde var å holde seg i live.

«I’ve developed a hard skin for that sort of attitude. It’s only a skin, but my attitude is really «Sod you. You think «Mull of Kintyre» is crap – you try writing something like that!»

Respekt for de eldre

Respekt for de eldre

De gamle er eldst, heter det. Det er derfor de er så grå. Nick Lowe fortjener et langt større publikum.