Ymse

Ymse

Rod Stewart – Mannen vi elsker å hate

Rod Stewart – Mannen vi elsker å hate

Supermodeller, høyt hår, grus i stemmen, høy champagneføring, fotball, bra sanger og suverent band. Rod Stewart har gjort det meste. Vi kan være skeptiske til veldig mye av det han har kastet bort livet sitt på, men han er ytterst vanskelig å hate. Selvbiografien hans er uansett hysterisk morsom.

Skjør skranglefolkpop

Skjør skranglefolkpop

Unnveig Aas har levert en imponerende debut-EP. Nydelig stemme. Fortreffelige viser. Nakent og skjørt.

Se opp for snik-sokndalifiseringen

Se opp for snik-sokndalifiseringen

Det er på sin plass å sende ut en ektefølt gratulasjon til Sokndals store sønn. Godt at Spellemann-utdelingen er flyttet til Rogaland. Da blir det kort vei for Tønes å reise når han skal hente prisen neste år. Lenge leve sniksokndalifiseringen!

Liv etter døden?

Liv etter døden?

Hvilken artist har på verst måte sviktet sitt talent? Rod Stewart eller Elton John? Elvis eller Phil Collins? Dave Grohl eller Chris Cornell? Heldigvis ser det ut til å finnes livskraft og kreativitet igjen hos noen av de nevnte.

Den motvillige superstjernen

Den motvillige superstjernen

Dire Straits er det minst sannsynlige stadionrockbandet i musikkhistorien. Mark Knopflers mumlevokal, smarte tekster og lekre gitararbeid passet egentlig aldri inn på de gigantiske scenene. Likevel var det nettopp der de havnet, som et resultat av en del fascinerende tilfeldigheter.
Jeg har elsket bandet og gitaristen siden barndommen.

Et verdig punktum?

Et verdig punktum?

Dylans trettifemte studioalbum er underholdende, men langt fra perfekt. Spørsmålet er om det er hans aller siste. Kanskje er Dylan, som Prospero, klar til å begrave tryllestaven og den magiske boken sin. Da er det i hvert fall et verdig punktum.

Boikott! Bannlys! Sensurér!

Boikott! Bannlys! Sensurér!

Censoring what you say is one of the ways in which people who are not nice can take away your personal freedom, sa Frank Zappa. Overraskende nok har boikott av popmusikk kommet på dagsorden igjen. I 2012. Dette er en bloggpost til de som tar til orde for mer sensur.

The hottest band in the world…

The hottest band in the world…

You wanted the best and you got the best… KISS alltid har vært mye mer enn bare et band. Siden starten tidlig på 70-tallet har de gjort så mye underholdende og merkelig at de kan elskes og hates på uvanlig mange nivåer. Jeg vokste opp med dem og digger dem fortsatt. Mot alle odds.

Helgelyd uke 24: For the pure fun of it

Helgelyd uke 24: For the pure fun of it

Åse-Lill Hansen står for ukens hardtslående helgelyd og sørger for å gi oss tiltrengt påfyll på den hardere delen av rockeskalaen.

Ugh, eg har talt

Ugh, eg har talt

For noen år siden foreslo jeg at Stavanger burde flyttet Kielland-statuen til et annet sted i byen og sette Svein Tang Wa på sokkel i forfatterens sted. Det er et forslag jeg står fast ved. Til tross for at flertallet i byen helst ser ut til å ville bytte ut Kielland med Tore Tang.

The gospel according to Hank

The gospel according to Hank

Om det fantes en mastergrad i amerikansk låtskriver-kunst ville et av de fem årene omhandlet gospel, mener musikkentusiast og fersk gospelutøver Olav Larsen. Så hvorfor er denne sjangeren så uglesett av så mange? Er gospel mer enn brede smil, avanserte akkordprogresjoner og kaukende vokalakrobatikk?

It’s such a fine line between stupid and clever

It’s such a fine line between stupid and clever

Listen over genier og innovatører som i større eller mindre grad har bidratt til populærmusikkens utvikling er lang. Veien fra det geniale til det idiotiske er imidlertid ofte overraskende kort, og til tider har det gått riktig så ille med flere av de mest banebrytende artistene og største stjernene når egoet får fritt spillerom. Her er noen av de verste.

Drømmenyhet fra Spotify

Drømmenyhet fra Spotify

Spotify har nå lansert Play Button. Dette betyr at man nå kan spille av sanger, album og spillelister fra Spotify direkte på nettsider og blogger. En aldri så liten drømmenyhet for oss musikkbloggere.

Welkommen etter

Welkommen etter

Å innrømme gapende kunnskapshull er nok ikke den øvelsen vi musikkskribenter er mest begeistret for. Noen ganger er det imidlertid like greit å legge seg langflat og innrømme at man har slurvet en smule med sin egen musikalske skolering. For meg har alltid Paul Weller vært en slik artist. Det er heldigvis aldri for sent. Ofte kan det være greit å ha noen gapende hull i historien, som man så å si VET blir givende den dagen man får tatt seg tiden til å sjekke.

Skilt ved fødselen

Skilt ved fødselen

Jeg er såpass barnslig at jeg alltid har hatt sansen for avis- eller magasinspaltene som ofte gikk under navnet Skilt ved fødselen. Her er mine oppdagelser innen sjangeren ispedd et par absolutte klassikere.