Ymse
Må man selge sjelen sin til djevelen for å slå igjennom i dagens musikkbransje?
Svarer det seg egentlig å gjøre avtaler med mørkets fyrste i lengden?
Og arbeider virkelig Dolly Parton og Madonna i Satans tjeneste?
Som Harlan Howard sa: “Country music is three chords and the truth”.
Sjelden har jeg sett de sannhetsordene bli bedre illustrert enn i den fantastiske filmen “Crazy Heart”.
Etter VGs twitterlistefjas kunne jeg selvsagt ikke dy meg for å forsøke meg på en egen liste over smarte, kreative, morsomme, provoserende, engasjerende og/eller kloke tvitrere.
100 ble i overkant ambisiøst, men her er mine 50 anbefalte.
Arne Hjorth Johansen står for ukens Helgelyd.
Den rutinerte bloggeren byr på en strålende musikkliste spekket med kremartister som Peter Case, James McMurtry, Springsteen og Nils Lofgren samt en god del obskure perler.
God fornøyelse!
Takk ska du ha
Takk for den tiå så va
Takk for de ordå du sa
Alt det du gjor før du reiste i fra
Alt det du va
Takk ska du ha
Det lages for lite regional- og kommunalpolitisk rock i Norge i dag. I Stavanger-regionen har vi imidlertid et prosjekt som ikke er redd for å ta opp de store og viktige spørsmålene.
Mine damer og herrer. Her er Jær-Time.
Jeg har tatt på meg å lage en musikkliste til en skilsmissefest. Det har vært en spennende musikalsk utfordring. For hvilke sanger passer egentlig best til skilsmisser og samlivsbrudd? De bitre, de triste eller de morsomme?
Loudon Wainwright III sa det muligens best: “Everybody wants somebody. I’d rather be lonely”.
Helt siden Spinal Tap sørget for å blottlegge alt som var latterlig og pretensiøst med rockumentarer og de selvsentrerte artistene de handler om har det vært vrient å ta slike filmer seriøst.
Det finnes heldigvis flere unntak fra regelen om at rockedokumentarer stort sett er vasne monumenter over gigantiske egoer. Her er et knippe rockumentarer som “goes to eleven”.
Våre kjære mørkeblå trenger all den hjelp de kan få for tiden. En sentral skikkelse i klubben, muligens Norges eneste profesjonelle fotballspiller med god musikksmak, ser ut til å ha den musikalske pondusen som trengs for å gi Viking et aldri så lite løft.
Fotball og musikk passer nemlig fint sammen. Det fikk jeg et bevis på da jeg besøkte Liverpools The Cavern Club nylig.
Jeg tror, uavhengig av musikalsk sjanger, at de norske tekstene lever lenger. Og da gjør artistene det også.
Men hvorfor er det slik?
Jeg har gitt en relativt stor samling musikk et nytt og fint hjem. Jeg håper de vil komme til nytte hos musikkbiblioteket i Stavanger.
Det fysiske formatet er ikke det viktigste. Det viktigste er musikken.
Noen få cd-plater ble imidlertid overlatt til en annen samler, og da ble jeg minnet på en artist jeg nesten hadde glemt.
“I mean, ‘Should old acquaintance be forgot’? Does that mean that we should forget old acquaintances, or does it mean if we happened to forget them, we should remember them, which is not possible because we already forgot?”
Jeg ønsker alle blogglesere, kolleger, svimanetrøykere, venner, familie, kritikere, musikktipsere, musikknerder og samarbeidspartnere et riktig godt nyttår.
Du tek ditt staup og eg tek mitt
Som gamle venner plar
Me drikk den gode skål i lag
For det som eingong var




