Pophimmelen eller deromkring

Pophimmelen eller deromkring

Ron Sexsmith har gitt oss en fenomenal rekke flotte popsanger. Sånne popsanger som høres ut som de alltid har eksistert. Eller sånne som du fortsatt blir overrasket over selv om du har hørt dem 50-60 ganger. «Whereabouts» fra 1991 er min favoritt.

0

Lobotomy!

Lobotomy!

WHO DOESN’T LIKE the Ramones? Nobody, that’s who – unless they’re dead.

0

Galningens dagbok

Galningens dagbok

«Diary of a madman» var Ozzy Osbourne på sitt musikalsk beste. Dessverre fulgte det både tragedier og skandaler i kjølvannet av platen.

0

Han elsker alle sammen

Han elsker alle sammen

Lyle Lovetts «I love everybody» fra 1994 er en ukjent liten perle som skinner på et eget uklart vis utenfor countryens allfarvei. Og hva var egentlig greia med han og Julia Roberts?

0

Endeløst vakkert

Endeløst vakkert

I 1980 ga Harold Budd og Brian Eno ut en plate som er så vakker at den egentlig brøt med Enos eget manifest om hva ambient egentlig var. Og var det egentlig Enos flyskrekk som skapte hele sjangeren?

0

Lekker lyd av løgner

Lekker lyd av løgner

«Sound of lies» var lyden av den fantastiske sommeren i 1997. Platen låter like flott i dag.

2

Vokteren i tårnet

Vokteren i tårnet

Jeg har aldri glemt følelsen av å ligge begravd under stereoanlegget i barndomshjemmet med det store og skumle omslaget til Mike Oldfields «Crises» i hendene og tittelsporet i høytalerne.

0

Sanger til rosene

Sanger til rosene

Hvilke andre artister kan skilte med en like knallsterk platerekke som den Joni Mitchell leverte mellom 1968 og 1974? «For the roses» er en av favorittene mine.

0

Den fantastiske ekspedisjonen

Den fantastiske ekspedisjonen

The Byrds fikk æren for å bringe blanding av rock og country ut til verden, men den beste platen i sjangeren var det eks-Byrd Gene Clark og banjokompisen Doug Dillard som sto for med «The Fantastic Expedition of Dillard & Clark.»

0

Vakre sanger om nye planer

Vakre sanger om nye planer

Det femte albumet til Death Cab for Cutie har vært med meg hele veien siden 2005. Det går knapt en måned uten at jeg spiller en eller flere sanger fra det.

0

I fyr og flamme

I fyr og flamme

Deep Purples tredje besetning var et fyrverkeri. Synd at den brant ut så fort. Men «Burn» var et absolutt karrierehøydepunkt.

2

Den røde diamanten

Den røde diamanten

“Brothers in arms” var albumet som gjorde Mark Knopfler og hans musikere til et av verdens største band, men for meg er det «Making Movies» som er den virkelige juvelen i diskografien.

0

Fløyelsmyk dybde

Fløyelsmyk dybde

Lambchop er et band du ikke vet at du trenger før du plutselig oppdager det. Verden hadde vært et fattigere sted uten. Som Gavin Martin skrev i Uncut Magazine i 1998: «Long may their bastard magic flourish!»

Sjautatedevæl!

Sjautatedevæl!

Begge mine døtre har blitt utsatt for Mötley Crüe. Jeg håper ikke de får varige sår i sjelen av liksomsatanrocken fra 80-tallet.

0

Kirkelyd med hvilepuls

Kirkelyd med hvilepuls

Det hadde neppe vært krig i verden dersom alle de aggressive menneskene der ute ble tvunget til å høre på Cowboy Junkies.

0

Ordløs perfeksjon

Ordløs perfeksjon

I 2002 beviste Sigur Rós at man ikke trenger tekster, titler eller språk for å lage himmelsk vakker musikk.

For sangenes skyld

For sangenes skyld

At Townes van Zandt var en av de siste 100 års aller største låtskrivere synes de aller fleste som har hørt ham å være enige i. Få andre artister har vært i nærheten av å formidle smerte, kjærlighet og levd liv på så ærlig og hjerteskjærende vis.

0

Maskeheltenes popjuvel

Maskeheltenes popjuvel

Nå kan dere komme ut av skapet alle dere som elsket «Unmasked» i barn- og ungdommen. Det er et storartet popalbum.

0

Zappa i verdensrommet

Zappa i verdensrommet

Kom det egentlig et fartøy fra et ukjent sted der ute bare for å lande i Andesfjellene? Dette, og flere andre viktige spørsmål besvares på «One size fits all.» Et album jeg sannsynligvis ikke hadde elsket om det ikke var for Rogalands Avis.

Hjemmelaget fulltreffer

Hjemmelaget fulltreffer

Jeg har digget Chuck Prophet siden jeg første gang hørte ham på Down on the Farm-festivalen i Halden i 1997. «Homemade blood» fra samme år burde vært allemannseie.