Det er gitt ut mange klassiske break up-album, og vanligvis setter de fleste rockehistorikere Dylans "Blood on the Tracks" aller øverst. Personlig synes jeg Nick Caves mesterverk "The Boatman's Call" er, om mulig, enda tristere. Som han synger: "Out of sorrow entire worlds have been built. Out of longing great wonders have been willed"

Er Keith Richards en musikkelskende sjarmør eller en kynisk og selvbevisst kontrollfreak? Etter å ha lest den meget underholdende selvbiografien hans, "Life", har jeg en mistanke om at sannheten ligger et sted midt i mellom

I Was A King+Robyn Hitchcock=Drømmepop. For å jage bort alle antydning til høstmelankoli serverer de oss fem deilige popsanger av klassisk kaliber. Kallenavnet "the Norwegian grandchildren of The Byrds" har aldri vært mer passende.

For å forsøke å få denne bloggen opp på fote igjen starter jeg forsiktig med to ferske Stavanger-utgivelser fra Poor Edward og Eltervaag. De bør absolutt havne i en hel del musikksamlinger de neste ukene.

Vi skriver slutten av juni, og tradisjonen tro her på bloggen er det på tide med en halvtårsoppsummering. Her er mine platefavoritter så langt. Hva er dine?

Den selvtitulerte debutplaten til The Belle Brigade skriker ikke etter oppmerksomhet, og den blir aldri noen milepæl i musikkhistorien. Platen er imidlertid søt, sjarmerende og passe sommeryr. Akkurat slik en ekte sommerflørt skal være.

Alt var som kjent bedre før. Og som Jokke sa: "Alt kan repetere". Alt kan også resirkuleres. Los Angeles-bandet Rival Sons viser oss hvordan man stjeler det beste fra tidligere tider med stil og finesse.

De beste høstplatene har visst en lei tendens til å komme ut om våren. Det usedvanlig vakre samarbeidsalbumet mellom King Creosote og Jon Hopkins er i så måte et godt eksempel. Det er intenst nydelig og sannsynligvis så langt fra vår og solskinn som det er mulig å komme

Hadde noen ymtet frampå om at en ukjent kvinnelig dansk pedal steel-gitarist ville stå bak et av årets beste album hadde jeg nok sett en smule bekymret på vedkommende. Jeg hadde aldri hørt om Maggie Björklund. Nå har jeg en mistanke om at hun har gitt ut et av årets vakreste album.

Man kommer langt med tre akustiske gitarer og tre stemmer. Jeg tok turen til Rogalands indiehovedstad og musikalske Mekka, Egersund, for å se I Was A King i musikalsk samråd med Robyn Hitchcock. Det ble en til de grader trivelig affære.

Musikkfest Stavanger har blitt et herlig arrangement. Glimrende artister sto i kø på byens mange scener, men det var den for meg helt ukjente Sturle Dagsland som sørget for den høyeste gåsehudfaktoren.

Det finnes langt verre forbilder å bekymre seg over for oss evig engstelige fedre der ute enn Taylor Swift. Blant alle verdens britneyer, hannahmontanaer og katyperryer finnes det noen låtskrivere som greier å engasjere millioner av ungdommer uten mye annet enn en akustisk gitar og noen fine sanger de har laget selv

En klok mann uttalte i fjor at "det journalister trenger er distribusjonsverktøy og lesere, og internett har begge deler". Kanskje kan et knippe journaliststudenter bevæpnet med blogger, nysgjerrighet og entusiasme finne andre innfallsvinkler enn den etablerte pressen?

Alle som har et forhold til en eller annen avart av tyngre rock finner noe å kjenne seg igjen i når Kvelertak står på scenen. Selv når de spiller på barnearrangement der "brus med mjød-smak" er det sterkeste som serveres begeistrer de. Kvelertak setter seg i ryggmargen.

Jeg har tilbrakt noen flotte dager i Kristiansand og har latt meg imponere av det som framstår som en blomstrende rockeby. Jeg fikk også med meg konsert med Stein Torleif Bjella, og fikk gleden av å møte flere andre hedersmenn i vårvarmen.

En noe forsinket siste del av Bylarm-oppsummeringen. Det er muligens noen år siden Bylarm var stedet å oppdage nye artister, men en ny oppdagelse gjorde jeg imidlertid under årets arrangement: Phone Joan. Ellers lot jeg meg irritere av The Pink Robots, ble overkjørt av Shining og traff kulturministeren for andre gang på en uke

Jeg har tilbrakt to dager i hovedstaden og fått både faglig og musikknerdete påfyll. To dager på Bylarm ga meg mange herlige musikkopplevelser og veldig såre føtter. Stikkord: Wagner, Operaen, Susanne Sundfør, Maria Due og Skranglekommode.

Unge og fremadstormende band bør ha passende mengder arroganse som en del av pakken de serverer publikum. Sunn skepsis overfor musikkjournalister er også trekk jeg setter stor pris på hos nye band. Trioen Johnny Hancocks er blant det mest spennende Stavanger har å by på på rockefronten for tiden, og i kveld tar de med seg spilleglede, arroganse og energi til scenen på Checkpoint Charlie. Det er også en fin anledning til å minne om noen av rockehistoriens beste trioer.

Det har blitt gitt ut en lang rekke morsomme, rørende, opplysende og suverent underholdende musikkdokumentarer de siste årene. "Pearl Jam Twenty" er ikke blant dem. To timer i selskap med et av rockehistoriens mest selvhøytidelige band er i meste laget.

Det å be Svartnissen sette sammen en spilleliste til jul er som å be Gary Neville ta på seg Liverpool-drakt og synge You`ll never walk alone. Den eneste grunnen til at det likevel ble en spilleliste skyldes mulighetene for å ødelegge julestemningen med selvvalgte sanger

Den beste elektriske gitaristen etter Jimi Hendrix og den beste låtskriveren etter Bob Dylan? En dristig påstand, men når det gjelder Richard Thompson er dette ikke langt unna sannheten.

Det er laget uhyggelig mange sanger om religion, og selv for de av oss som ikke er videre religiøst anlagt er det mange musikalske skatter å finne der ute. Her er et knippe av mine favoritter

Det finnes ikke så mange ordkunstnere av Josh Ritters kaliber der ute, og han blir bedre og bedre for hvert album. Nå kan vi også glede oss til debutromanen hans.

I tråd med en snart hundre år gammel musikktradisjon inviterer Sassy Kraimspri deg med på en musikalsk runde i høyet. Den ferske EPen deres er også en finfin anledning til å minne om et knippe sexy sanger

Statsbudsjettet ble presentert i går. Såvidt jeg har registrert var det et statsbudsjett helt på det jevne uten store overraskelser. En veldig positiv ting har imidlertid Sigbjørn Johnsens statsbudsjett resultert i: Budsjettet har fått fram det beste i VGs Eirik Mosveen. Og hva får du hvis du spiller en countrysang baklengs?

Må man selge sjelen sin til djevelen for å slå igjennom i dagens musikkbransje? Svarer det seg egentlig å gjøre avtaler med mørkets fyrste i lengden? Og arbeider virkelig Dolly Parton og Madonna i Satans tjeneste

Arne Hjorth Johansen står for ukens Helgelyd. Den rutinerte bloggeren byr på en strålende musikkliste spekket med kremartister som Peter Case, James McMurtry, Springsteen og Nils Lofgren samt en god del obskure perler. God fornøyelse!

Hvordan bør politikere opptre i sosiale medier? Og hvor skadelig kan en sleivete kommentar på Facebook egentlig være

Spotify går inn som sponsor i Spellemann og vil i tillegg opprette stipendet "Årets innovatør". Tanken er å gi oppmerksomhet til norske artister som er kreative i sin måte å spre musikken sin på og som bruker nye digitale kanaler for å møte sine fans på en innovativ måte

En musikktjeneste der både artister, plateselskaper, rettighetsorganisasjoner og bloggere tjener penger? Kan Musicnodes bli tjenesten som gjør både artister, musikkbransje og formidlere fornøyde

En klok mann uttalte i fjor at "det journalister trenger er distribusjonsverktøy og lesere, og internett har begge deler". Kanskje kan et knippe journaliststudenter bevæpnet med blogger, nysgjerrighet og entusiasme finne andre innfallsvinkler enn den etablerte pressen?

Etter VGs twitterlistefjas kunne jeg selvsagt ikke dy meg for å forsøke meg på en egen liste over smarte, kreative, morsomme, provoserende, engasjerende og/eller kloke tvitrere. 100 ble i overkant ambisiøst, men her er mine 50 anbefalte.

Musikkrevolusjonen ruller videre. Nå satser norsk musikkbransje på en ny musikkspeider på nett som etter planen skal øke interessen for norsk musikk. Vil Lovly.no bli den endelige spikeren i kista for den tradisjonelle musikkpressen?

Jeg har stort sett styrt unna de mest nerdete teknologinyhetene her på bloggen. I dag har jeg imidlertid funnet et lite program som gjør mulighetene for musikkdeling og listemanisk virksomhet enda et hakk enklere. Den nye applikasjonen Unify gir oss en måte å overføre spillelister fra iTunes til Spotify. Det fungerer som en drøm, og er absolutt verdt å spandere en 20-kroning på.

Jeg skulle egentlig skrive noe klokt om at god journalistikk ikke er avhengig av de tradisjonelle plattformene. Jeg ville også forsøke å få fram at nettet er velegnet til å spre lange og grundige artikler, og at blogger kan være en like god kilde til informasjon som nett- og papiraviser. Jeg endte opp med å skrive mest om en hedersmann.

Hva skal vi med musikkanmeldere når dagens musikkelskende publikum er mer oppdatert enn noensinne, har